Kroppsorientert psykoterapi

”Traumet påvirker hele den menneskelige organisme, kropp, psyke og hjerne (…) derfor er det avgjørende for traumebehandlingen, at hele organismen tas med..” (Bessel van der Kolk)

Hva er kroppsorientert psykoterapi

Forskning viser at traumer og tidlige tilknytningserfaringer setter dype kroppslige spor. Der tradisjonell psykoterapi retter seg mot kognitive og emosjonelle elementer av slike erfaringer, inkluderes her også kroppen i terapiarbeidet. Tilnærmingen bygger på en psykodynamisk grunnlagsforståelse som integrerer elementer fra kognitiv atferdsterapi, nyere nevropsykologisk forskning og tilknytnings- og dissosiasjonsteori. Herunder også inspirert av NAP (se over). Mindfulness – trening i oppmerksomt nærvær, er sentralt i tilnærmingen.

Overbelastet nervesystem

Det å inkludere kroppen mer direkte i terapien kan bidra til å hele traumatiske erfaringer som ulykker, overgrep, tap og krenkelser og kan lindre plager som migrene, kronisk tretthetssyndrom, søvnproblemer, kroniske smerter og andre tilstander som stammer fra et stresset og overbelastet nervesystem.

Arbeid med fortiden i nåtid: kroppen husker

Det å skape en trygg kontakt er viktig uansett om terapien skal vare over kortere eller lengre tid. Mange opplevelser gir først og fremst et kroppslig eller følelsesmessig spor, og det er ikke nødvendig å huske alt som har skjedd. Kroppen husker på et instinktivt nivå – og vi kan jobbe oss gjennom kroppslige og følelsesmessige reaksjoner på hendelsene i nåtid.

Hvordan kan kroppsorientert psykoterapi hjelpe og hvordan fungerer det i praksis?

Terapien er en kombinasjon av samtale og veiledning gjennom kroppsfornemmelser, følelser og reaksjoner. Gjennom enkle kroppsorienterte intervensjoner kan du lære å «lese» og «oversette» kroppens uttrykk, utforske traumerelatert aktivering på en trygg måte, bygge opp ressurser og gjenopprette kroppslig selvfølelse. Tilnærmingen gir mulighet til å bearbeide overveldende erfaringer, ved å få kontakt til brutte forsvarsresponser og underliggende (dypere) følelser. Eksempelvis kan det i en kroppslig utmattelse/underaktivering være et overaktivt nervesystem (for høyt stress over for lang tid) og tilbakeholdte følelser som sinne og/eller sorg.

Trygghet og balanse gjennom regulering

I terapien kan vi arbeide med å regulere og gjenopprette balansen i det autonome nervesystemet på en skånsom og organisk måte, fastlåst energi i kroppen kan frigjøres fra overlevelsesmekanismer som kamp, flukt eller frys. På denne måten kan du gjenvinne livskraft, glede og overskudd – og få økt kontakt med deg selv og din egen kropp. For noen kan det være nyttig å eksponere raskere til kroppen og følelsene (traumeminnnene) og for andre er det viktig å gå varsomt frem for å unngå å bli overveldet.

Redusere fortidens grep: finne og utfordre de traumerelaterte «sannhetene» om oss selv, andre og verden

I timene kan det være viktig å arbeide parallelt med kognitive «låsninger», beslutninger og oppfatninger som kan knytte seg til selvopplevelsen, om forholdet til andre mennesker eller til verden/vår eksistens, og å forstå hvordan seg selv i lys av temperament og personlighetsutvikling.

Nærvær og kontakt som bærebjelker gjennom terapien

Mennesker er grunnleggende motivert mot kontakt og forbindelse med andre (samhørighet). Vår verdighet skapes gjennom dyp følelse av gjensidighet og medfølende bekreftelse. Når kjerneaspekter og følelser av selvet ikke er blitt bekreftet eller støttet i barndommen, fører det til at forsvar bygges, som kan bli kilder til problemer i relasjoner senere i livet. Ved hjelp av kroppen som ressurs kan vi bygge nye psykologiske ferdigheter som var savnet i barndommen, dette kan bidra til en dypere følelse av seg selv og væren i verden. I dette kan man også utforske forholdet den enkelte har til både mennesker, dyr, naturen og det kollektive/spirituelle/ åndelige.