Hva er traumer?

Ordet traume betyr skade eller sår. Et psykologisk traume kan defineres som en hendelse, som etterlater et mentalt sår eller skade og som plager den berørte i ettertid.

Veldig mange mennesker vil i løpet av livet ha gjennomgått opplevelser som har vært skadelige. Hendelser som har ført til en intens frykt for å miste livet eller som har vært dypt krenkende.

Det er viktig å vite at det er helt naturlig å ha sterke reaksjoner både under og etter slike hendelser.

Hos de fleste vil disse reaksjonene avta og plagene knyttet til opplevelsen vil forsvinne i den grad at det ikke betydelig hindrer hverdagslig fungering og livsutfoldelse.  

For noen vil for imidlertid plagene vedvare og etterhvert medføre psykiske helseplager som bør vurderes og behandles av lege eller psykolog.

Hvilke type hendelser forbindes vanligvis med psykologiske traumer?

• Felles for traumatiske hendelser er ofte at de inntreffer plutselig, er ukontrollerbare i sin natur og overveldende.

• Det er vanlig at de vekker ekstreme følelser av hjelpeløshet og frykt.

• Hendelsen representerer ofte en trussel mot liv og helse.

• Konsekvensene kan være alvorlige skader, både fysisk og psykisk – de kan også ramme andre på en måte som gjør at en selv blir vitne til alvorlige overgrep eller andres lidelse og/eller død.

Type traumer

Det er vanlig å skille mellom ulike typer traumatiske hendelser.

En type skiller seg ut som traumer påført av andre mennesker, som vold, krig og overgrep.

En annen type er mer tilfeldig, som naturkatastrofer og ulykker.

Det finnes også en type traumer som blir påført fra personer som står en nær, såkalte relasjonelle traumer, som for eksempel ved familievold og incest.

Videre skilles det ofte mellom enkeltstående traumer og traumer som utspiller seg gjentatte ganger over tid. Dette kalles komplekse traumer.

Forekomst

Traumatiske hendelser er som nevnt over ikke uvanlige. Det anslås 7 av 10 personer vil oppleve minst en traumatisk hendelse i løpet av livet.

Noen utsatte grupper, som rusmisbrukere eller flyktninger, vil opplever flere traumatiske hendelser enn befolkningen for øvrig, av sosiale grunner. 

Risikoen for å utvikle problemer i etterkant, som PTSD, er knyttet til hendelsens art og hvorvidt personen var direkte eller indirekte berørt.

For eksempel har soldater som har deltatt i krig høyere risiko (10-20%) og blant voldtektsofre er hyppigheten enda høyere (30-40%).

Studier viser videre at ca 1-2% av det norske befolkningen oppfyller kriteriene for PTSD til enhver tid. Kvinner har høyere risiko for å utvikle denne lidelsen enn menn og tallene varierer mellom land.

I følge en landsomfattende undersøkelse av vold og overgrep i Norge fra 2014, har nesten halvparten av menn og en fjerdedel av kvinner blitt utsatt for fysisk vold etter fylte 18 år.

Nesten 10% av alle kvinner og 1% av menn har opplevd å bli voldtatt.

NKVTS anslo i 2014 at så mange som 350.000-400.000 nordmenn har opplevd flere typer grov vold mens de var barn.

I 2019 viste Uevo-studien at om lag 20% av alle barn og unge i Norge har opplevd en eller flere former for vold og seksuelle overgrep, ofte fra nærstående.

Studien viste også at voldshendelser sjelden skjer isolert, og de fleste som har vært utsatt for en type vold eller overgrep har også opplevd andre former for vold eller overgrep.

Dette er alvorlig da konsekvensene blir større i takt med antall traumer en har opplevd (ACE-studien)

Overordnet ser vi at selv om Norge er et forholdsvis fredelig land, har mange opplevd svært belastende hendelser som kan føre til ettervirkninger i form av psykiske plager.

Hvordan takle reaksjoner og plager etter traumatiske hendelser?

Det er helt normalt å oppleve at traumatiske hendelser kan medføre påtrengende tanker, søvnproblemer og angst i etterkant.

Dette er ikke så rart egentlig, at vi mennesker kan ha sterke psykologiske reaksjoner under og etter en livstruende hendelse.

Men hva skjer når disse reaksjonene vedvarer eller kommer tilbake?

Opplevelse av påtrengende bilder eller sansefornemmelser som er knyttet til traumehendelsen, både på datid og i drømmer.

For noen kan disse påtrengende bildene være så sterke at det oppleves som om den traumatiske hendelser skjer igjen, såkalte «flasbacks».

Følelse av forvirring, problemer med hukommelsen og at en opplever seg selv som nummen og fjern.

Følelser av skam og skyld rundt opplevelsen.

Disse reaksjonene vil for de fleste avta etter noe tid, men for en del vil imidlertid plagene vedvare eller komme tilbake, samt medføre plager som gjør det vanskelig å fungere i hverdagen.

I slike tilfeller kan det være viktig og riktig at man søker hjelp fra lege eller psykolog, som kan hjelpe deg med å bearbeide traumet og lære deg teknikker for å håndtere stress og angst.  

Gode og støttende sosiale relasjoner kan også beskytte mot traumereaksjoner. Snakk med venner og familie om hva du har opplevd og hvordan du føler deg. Ikke vær redd for å be om hjelp eller støtte når du trenger det.

I tillegg kan psykologiske strategier preget av optimisme og aktiv mestring gi noe beskyttelse mot traumereaksjoner. Dette kan inkludere ting som for eksempel:

• prøve å finne positive aspekter ved situasjonen.
• fokusere på ting du kan kontrollere.
• finne måter å lindre stress og overveldelse, for eksempel meditasjon eller trening.

Normalt å oppleve reaksjoner etter en traumatisk hendelse

Avslutningsvis er det igjen viktig å minne om at plager etter traumatiske hendelser kan ramme absolutt alle mennesker.

Det er ikke et uttrykk for svakhet!

Ved å faktisk fortelle det til noen du stoler på, tar du en aktiv rolle (agens) og derav tilbake noe av kontrollen.

Dette er ofte et første skritt i riktig retning.

Andre typer vansker knyttet til traumatiske hendelser

Plagene som beskrives over er ofte symptomer som direkte kan relateres til traumer.

Det er viktig å nevne at traumeutsatte også kan slite med andre typer psykiske plager, som henholdsvis angstlidelser, depresjon, spiseforstyrrelser, rusproblemer og personlighetsforstyrrelser.

Vi vet i dag at mennesker som har vært utsatt for vold og overgrep i barn og ungdomsalder, generelt har en forhøyet risiko forbundet med utvikling av flere typer psykiske vansker.

Reaksjoner på at du er reell fare er ikke utrykk for en psykisk lidelse

Om du lever i overhengende fare, der du blir utsatt for vold eller overgrep, er det ikke tiden for, eller mulig å behandle plagene dine. Da er det helt avgjørende at du kommer deg i sikkerhet.

Et første skritt i en slik situasjon kan for eksempel være å ta kontakt med politi, krisesenter, fastlege eller psykolog. De vil kunne gi deg råd og informasjon dersom du er usikker på hva du vil og kan gjøre.