Martin Langvik Eilertsen

Jeg tar imot alle typer problemstillinger. Vanlige symptomer eller temaer kan være angst, depresjon, indre uro, vanskelige relasjoner, dårlig samvittighet, skam, sinneproblematikk, beslutningsvegring, problemer på jobben, traumer, seksualitet, intimitet, nærhet, etc. Ofte kan det dreie seg om en krise eller stor omveltning i livet som har fått noe til å skje, eller kanskje har du lenge lurt på om du skulle snakket med noen. Du er uansett velkommen til meg.

Jeg har en grunnleggende antakelse om at all psykisk lidelse og strev berører vårt forhold til andre mennesker – eller til oss selv. Det er i møte med andre at vi kan oppleve både de beste og de verste tingene i livet. Vi kan være redde for andre mennesker; vi kan føle at ingen liker oss; vi kan føle oss så ensomme at vi tenker det ikke finnes en plass til oss; vi kan være familiens “sorte får”; vi kan være den som ble forlatt og tapte alt; vi kan være den som aldri klarer å komme nær. Mulighetene er mange. Derfor er jeg svært opptatt av betydningen av relasjoner i hvordan jeg arbeider – vi både skades og leges i relasjon. Videre har jeg også en grunnleggende tanke om at alle mennesker strever fra tid til annen, og er lite opptatt av å kategorisere noe som sykt eller friskt.

Terapi handler i mine øyne ikke om å bygge opp – det handler om å rive ned: Å fjerne hindringer som holder personen tilbake fra å utfolde seg fritt. De fleste har rom i seg som de ikke var klar over at de hadde (eller som kanskje ble stengt en gang for lenge siden). Det kan være en utrolig stimulerende opplevelse å (gjen)oppdage en slik rikdom i seg selv. Veldig ofte tenker jeg at slike rom handler om følelser vi ikke har lært å kjenne (igjen), og som vi ikke har klart å håndtere fordi de ble for voldsomme, smertefulle eller skambelagte. Og ofte mangler de fullstendig språk, og vi blir tause og vet ikke hva vi skal si. Det blir også vanskelig å tenke. Å åpne dørene inn til slike rom og bli kjent med innholdet i dem kan være med på å sette oss fri, og ta oss videre fra det vi trodde var fullstendig håpløst. Derfor tenker jeg ofte at jobben min først og fremst handler om å introdusere personene jeg møter for seg selv – en slags guided tour hvor jeg som medmenneske og fagperson (forhåpentligvis) kan gjøre deg oppmerksom på sider ved seg selv og din historie som du ikke var klar over at fantes.