Forskjellen på selvtillit, selvfølelse og selvbilde – Psykologvirke


God selvtillit, selvfølelse og selvbilde er viktig for den mentale helsen din, men det er ikke alltid like lett å vite hva de ulike begrepene refererer til og hva som er forskjellen på de tre. Derfor vil vi gi en forklaring på forskjellen på selvtillit, sellvfølelse og selvbilde. 

Begrepene er beslektet med hverandre, men for å kunne si noe om forskjeller vil vi først definere de tre hver for seg. 

Infografikk på forskjellen på selvtillit, selvfølelse og selvbilde

Hva er selvtillit? 

Selvtillit handler om , troen du har på evnene dine,  hvordan du vurderer mestringsevnen din på ulike oppgaver i livet. Selvtillit påvirkes ikke nødvendigvis av objektive mål på mestring og andres oppfatninger, det er din vurdering av det hele som avgjør. Selvtilliten kan være høy på enkele områder og lav på andre. 

De med høy selvtillit stoler på seg selv til en stor grad. De har tro på at de har gode forutsetninger for å kunne prestere godt. Det er imidlertid fullt mulig å ha lav selvfølelse og dårlig selvbilde selv om man isolert sett kan ha høy selvtillit på enkelte områder. 

De med lav selvtillit har derimot lettere for å føle seg usikker og tvile på sine egne evner til å prestere godt. Det kan for eksempel være at du tenker du ikke er god nok til å utføre en oppgave, enten det er på jobb, skole eller andre deler av livet. 

Å ha lav selvtillit kan faktisk være sunt! Det er rasjonelt å ha lav selvtillit på områder der man faktisk har små sjanser for å prestere. I motsatt fall kan man havne i vanskelige situasjoner! Det er ikke et mål å ha høy selvtillit i seg selv. Målet må være å en realistisk selvtillit. 

Den generelle selvfølelsen vår kan ofte også farge selvtilliten vår og evnen vår til å faktisk se realistisk på oss selv. Det bringer oss over til å se nærmere på dette med selvfølelse. 

Hva er selvfølelse? 

I motsetning til selvtillit, handler selvfølelse derimot ikke om hvordan du presterer, det handler om aksept for den du er, tross prestasjon og feil. Selv om denne også i noen grad er situasjonspåvirket, er det er relativt sett mer stabil størrelse. Selvfølelsen påvirkes av relasjoner med andre, og blir særlig formet gjennom menneskemøtene i livets første del. 

Nedenfor kan du se en video som definerer selvfølelse: 

Selvfølelsen vår blir i stor grad til basert på hvordan omsorgspersoner og jevnaldrende gjennom oppveksten speiler oss. Barnet forstår seg selv gjennom den andres øyne. Det tror at den andres reaksjon sier noe om en selv. Dette er ikke alltid sant. 

Hvordan utvikles selvfølelsen? 

Oftest sier andres reaksjoner på oss selv mer om den andre enn oss selv. Særlig om den andre selv bærer på bagasje og utstråler urene energier. Da kan andre fungere nærest som et tivolispeil. De skaper et inntrykk av at det er noe galt med deg, men i virkeligheten ligger avviket i selve speilets krumming. 

En naturlig konsekvens av å ikke ha blitt sett, men misforstått og speilet som noe annet og oftest verre enn du er, er at man ender opp med å ikke bli den beste utgaven av seg selv. Dette er noe man i sin tur kan holde mot seg selv, som ytterligere fyrer opp under dårlig selvfølelse. 

Vår erfaring er at dårlig selvfølelse alltid utvikler seg på et falskt grunnlag. I det man forstår seg selv, sin egen historie og den til forfedrene mer presist, brytes illusjonen av at det noensinne var noe galt med deg. 

Selvfølelsen legges i stor grad som barn, selv om senere viktige livshendelser og relasjoner kan medføre en korreksjon – særlig til det bedre. Har man først fått med seg en grunnleggende følelse av verdi og betingelsesløs kjærlighet fra barnsben av, skal det mye til å endre på dette. 

Man føler seg selv i størst grad i relasjon til andre.  Som barn har man behov for at egne følelser blir møtt med aksept av de nærmeste menneskene rundt deg. Hvordan kulturen vi fødes inn i tar i mot vår natur, er av avgjørende betydning for utvikling av selvfølelsen. 

God selvfølelse 

God selvfølelse handler om en grunnleggende følelse av verdi. Det handler om å stole på at det ikke er noe galt med dine følelser og behov og  at du er like verdifull og viktig  som andre. De med god selvfølelse står opp for seg selv, tross andres meninger og klarer å si nei og stå på sitt. Det handler om å tåle å gjøre feil og tåle usikkerhet. Mennesker med god selvfølelse føler seg mer hjemme i verden, at de har en naturlig plass og at de ikke må forsvare seg selv eller forklare hvorfor de er her. 

Symptomer på dårlig selvfølelse 

De med dårlig selvfølelse føler seg gjerne mindre verdt i møte med andre og holder ofte tilbake eller unngår å si sine egne meninger, blant annet på grunn av frykt for å bli kritisert eller avvist. Hvorfor blir et menneske redd for det? Selvfølgelig fordi det har skjedd før, fordi det var forferdelig vondt og fordi man vil beskytte seg mot å bli “retraumatisert”. Dette er åpenbart for noen av dem med dårlig selvfølelse, men helt ubevisst hos andre. 

Noen flere symptomer på dårlig selvfølelse er: 

  • Du verdsetter deg selv lavt 
  • Du er svært kritisk til deg selv 
  • Du er redd for å bli avvist 
  • Du har vansker for å takle kritikk og motgang 

Dårlig selvfølelse er en ordentlig gift i livet. Heldigvis kan man ha mye godt livsinnhold til tross, men det er en skygge som alltid ligger der. Et av våre fremste privilegier er å hjelpe mennesker tilbake til den gode selvfølelsen som er vår fødselsrett. 

Hva er selvbilde? 

Selvbilde består av tre ting: 

  1. Hvordan du oppfatter deg selv 
  2. Hvordan du tror andre oppfatter deg 
  3. Hvordan du selv ønsker å være 

Godt selvbilde handler om harmoni mellom disse tre og er den generelle oppfatningen og meninger du har om deg selv. Om avstanden mellom hvordan du selv ønsker å være ikke henger i tråd med hvordan du- eller andre oppfatter deg blir for stor, vil dette gå negativt utover selvbilde. 

Sammenheng mellom selvtillit, selvfølelse og selvbilde 

Selv om selvtillit, selvfølelse og selvbilde er begreper som ofte brukes om hverandre, og er beslektet, er det som forklart ovenfor, likevel også forskjeller mellom de tre. Det kan særlig være vanskelig å skille mellom selvfølelse og selvbilde, disse overlapper i stor grad, mens selvtillit er enklere å skille ut da det handler mer om hva man gjør og kan gjøre, fremfor hvem man er og bør være. 

Det hele starter med hvordan andre mennesker møter barnet som har kommet til verden med sin uskyldige og perfekte natur. De fleste vil være enige i at det ikke er noe galt med et eneste spedbarn. 

Det utvikles en grunnleggende tillit eller mistillit til seg selv, andre og verden basert på erfaringene i de aller første leveårene. Grunnlaget for selvfølelsen vår legges. 

Så kunne man stille spørsmålet, nøyaktig ved hvilken alder er det at vi skal begynne å peke på barnet, dømme det og si at det er noe galt der? 

Dessverre har menneskene en tendens til å utvikle kulturer som undertrykker deler av vår natur. Dette sitter så dypt i oss at vi har glemt hvor absurd det er at så mange av oss i vår kultur i dag går rundt og faktisk tror at det er noe galt med oss. 

Javisst gjør barnet ting som kan gå ut over andre. Dette er ting som vi gjerne bruker ulike former for straff for å stoppe. Særlig brukes skamming av barnet, skyld indusering og tilbaketrekning av kjærlighet. 

Så lenge dette fortsetter å være kulturelt aksepterte praksiser, vil vi fostre mennesker med skjør og betinget selvfølelse. 

Selvbilde, selvfølelse, selvtillit og kultur  

Selv i USA har man nå begynt å lette på straffenivået for ungdommer da man så smått begynner å ta inn over seg at deres hjerner langt fra er ferdig utviklet og at egenskaper som impulskontroll og overskuing av konsekvenser særlig er skadelidende. 

Det er lett å sitte i Norge og le av de amerikanske tilstandene, der barn dømmes som voksne – til livslange opphold i fengsel. Sannheten er at vi stadig dømmer barn som voksne. Og om selve kriminalomsorgen her hjemme er atskillig snillere, sender vi likevel våre barn i indre fengsler, der de både må undertrykke visse sider i seg selv og føle seg dårlig over å i det hele tatt ha dem. 

Slike prosesser er kanskje de viktigste for hvorfor vi dypest sett utvikler vansker med selvfølelse. Og har vi først vansker her, er vi sårbare for å få problemer med både en urealistisk selvtillit og et dårlig selvbilde. 

Det dårlige selvbilde forsterkes gjerne av hvordan kulturen, skaper urealistisk forventninger til hvem vi skal være og til hvem andre er og hvordan andres liv er. 

Når vi må undertrykke naturlige deler av oss selv vil vi i stedet utvikle symptomer. 

Hvordan få bedre selvtillit, selvfølelse og selvbilde 

Som nevnt er selvtillit, selvfølelse og selvbilde noe som kan endres. Endringen skjer som rege når illusjonen av at det var et problem med deg i første omgang, brister. Dette er vanskelig å få til helt på egenhånd, og slik sett kan terapi hos psykolog være til hjelp. 

Selvfølelse kan også ses som en praksis. Alt du kan gjøre for å tre ut av komfortsonen, ut av forestillingen i sinnet, og faktisk gå ut i verden og gjøre ting, si ting og oppleve ting, kan bidra til å utvikle både selvfølelse, selvtillit og selvbilde. Det å ta sjanser i relasjoner med andre er særlig viktig. Prøv på noe nytt. Gjør noe som ikke er typisk deg. Du har egentlig ingenting å tape. . Ved 

Som psykologer ønsker vi å bidra til at begrensninger i selvfølelsen ikke lengre skal hindre deg i å gripe muligheter, glede deg over hverdagen og tre inn i livet med alt du er.

Det å ville arbeide med egen selvfølelse, eller eget selvbilde, er et godt prosjekt. Det er et gode for deg selv, de rundt som setter pris på deg og potensielt for kommende generasjoner.

Hjelp hos psykolog 

Når du søker psykologhjelp mot dårlig selvbilde hos oss, begynner vi med å kartlegge hvilke spesifikke mekanismer som har i første omgang skapt, og som så opprettholder, dine plager. Da vet vi mer om hva som trengs for den beste behandling av dårlig selvfølelse i akkurat ditt tilfelle, og hvordan vi kan legge opp en terapi.

Oftest vet man litt om hvorfor det har blitt slik, men som regel finner man også flere mekanismer som har vært helt eller delvis ubevisste. Selve bevisstgjøringen er ofte hjelpsom i seg selv. Aspekter av selvbildet vil kunne endres allerede i løpet av noen få timer. Andre aspekter kan trenge lengre og dypere arbeid.

Behandling av dårlig selvfølelse 

Det finnes ulike anbefalte metoder for behandling av dårlig selvfølelse. For eksempel ISTDP, kognitiv skjematerapi eller psykodynamisk terapi. Ingen av metodene hjelper like godt for alle, alltid. Det avgjørende for en vellykket behandling av dårlig selvfølelse er at vi arbeider på en måte som gir mening for deg.

Våre faglige vurderinger vil danne et startpunkt, og så evaluerer vi sammen fremgang og behov for eventuelle justeringer.

Hjelper behandling? 

Behandling av dårlig selvbilde er oftest ingen quick-fix. Men alltid mulig. Det er heller ikke antall timer, men hvor presist og konstruktivt vi klarer å arbeide sammen som er avgjørende. Bedring er mulig å få til i løpet av få timer. Aller helst ønsker vi å bistå deg i å overvinne alle undertrykkende og livsbegrensende indre krefter.

Det tar lenger tid, men kan være verdt å jobbe mot. Livet kan være utfordrende nok uten slikt å stri med i tillegg.

Alle mennesker fortjener frihet, glede, kjærlighet og god helse. Vi stiller med oss selv som hele mennesker og det beste av fagkunnskap for å hjelpe deg på veien dit.