Terapi / psykoterapi / samtaleterapi: Hvordan kan det hjelpe?

Terapi / psykoterapi / samtaleterapi: Hvordan kan det hjelpe?

Vurderer du terapi? Her beskriver vi hovedlinjene i vår forståelse av hvordan psykiske plager utvikles og hvordan samtaleterapi hjelper. 

Vi beskriver mekanismer på ulike nivåer som bidrar, og hvordan vi arbeider i terapi for å endre de etablerte mønstrene.

Slik vil du få økt forståelse av prosessene i samtaleterapi og lettere avgjøre om terapi kan hjelpe deg. Du vil også få en klarere fornemmelse av om vi kan være riktig psykolog for deg.

Alle terapiforløp er forskjellige og vidden i problemstillinger stor. Noen ganger søker man samtaleterapi for kyndighet i drøftelser av en aktuell situasjon.

Andre ganger er det årelange mønstre man vil til livs. Felles er likevel at når samtaleterapi fungerer handler det om endring.

Det første nivået er å kunne håndtere symptomer og fastlåste mønstre uten at de går ut over fungering. Det neste er å kanskje sågar bli kvitt symptomer og plager.

Dernest om indre frihet, utvikling og vekst.

Hvorfor samtaleterapi hos psykolog?

Et vanlig menneskeliv byr på nok av begrensninger, utfordringer og bent frem smertefulle erfaringer i seg selv, om man ikke skal måtte hanskes med livsbegrensende, smertefulle og undertrykkende indre prosesser i tillegg.

Vi gjør dette arbeidet for å hjelpe medmennesker til større indre frihet til å leve ut livene sine, og skape gode relasjoner til andre.

Det som driver oss er vissheten om den forskjellen dette arbeidet kan gjøre i livet ditt. Og alle menneske innvevd i det.

Hos oss er ingen vansker for små eller for store til å bli tatt på alvor. Om du er i tvil om du har grunn nok til å ta kontakt, er det en problemstilling vi kan åpent drøfte i første time.  

Dersom problemene stikker dypt skal du vite at vi har spisskompetanse på å arbeide med sammensatte problemstillinger.

Vi har lang spesialisering i intensiv korttids dybdeterapi (ISTDP) og har hjulpet mange med flere mislykkede terapiforsøk bak seg.

Terapi / psykoterapi / samtaleterapi: Grave i fortiden vs skrape på overflaten

I terapi jobber vi på ulike nivåer. Først det bevisste nivået, hvor symptomer eller fastlåste mønstre utspiller seg.

Her kan vi intervenere med ulike «verktøy» som er atferdsmessige, kogntive, oppmerksomhetsmessige og fortolkningsmessige strategier for å kunne fekte med symptomer og mønstre, svekke de og fungere bedre i hverdagen.

Dette er standard for de fleste som driver samtaleterapi.

Samtaleterapi som går dypere

Noen ganger når man ikke dit man ønsker seg gjennom disse metodene. Det er ofte fordi det er ubevisste følelseskonflikter er i spill.

Man ser at problemene er irrasjonelle, men klarer likevel ikke å stoppe de. Man vet hvordan man burde tenke, men klarer ikke tenke slik.

Problemene er rotfestet på et dypere følelsesmessig plan. Vi må derfor arbeide på måter som kan aktivere disse dypereliggende lagene gjennom emosjonsfokusert og psykodynamisk terapi.

Vi prøver å gjøre dette arbeidet på en intensivert og effektiv måte.

I samtaleterapi hos oss tar vi utgangspunkt i symptomene slik de opptrer i livet her og nå, og analyserer den indre dynamikken som skaper vanskene.

Ofte ser vi at symptomene intensiveres av noe i hverdagen som trigger noe uløst fra fortiden. Da arbeider vi så presist og effektivt i dybden som vi klarer.

Vi graver ikke for gravingens skyld. Samtaleterapi hvor man bare snakker om og dveler ustrukturert ved fortiden har vi begrenset tro på.

Men vi vet at det å arbeide mårettet med spesifikke psykologiske mekanismer som har satt seg fra tidlig av kan være svært potent.

Særlig de som stadig reaktivers i dagliglivet, ofte under bevissthetsradaren. Vi er trent til å se etter signaler om slikt og prøve å gå spesifikt til verks. 

Om vi ikke treffer en åre går vi videre.

Tilpasset psykoterapi

Vi tilpasser alltid arbeidsmåten i samarbeid med klienten. Hvordan vi legger opp en samtaleterapi avhenger av målene med terapien og hva som faktisk fungerer for deg.

I det følgende vil vi skrive om hvordan vi arbeider med dypt rotfestede vansker. Teksten er ment å gi det en større forståelse av hvilke mekanismer som kan danne grunnlag for aktuelle problemer.

Terapi / psykoterapi/ samtaleterapi: Fra relasjon til symptom – og tilbake igjen

Vi jobber utfra en mainstream psykologisk grunnantagelse om at fra vi er født er det behovet for tilknytning og kontakt som er vår primære motivasjon, og at dette fortsetter å prege oss livet gjennom.

De grunnleggende kontakt- og relasjonsbehovene kan vi imidlertid på et bevisst plan fjerne oss fra i større eller mindre grad. Ikke minst i et individualisert samfunn.

Ofte er det vanskelig å få øye på at symptomer på overflaten har klangbunn i indre konflikter knyttet til disse primærbehovene.

Et barns utvikling handler som regel om et kompromiss mellom autentisitet og tilknytning.

Blir graden av tilpasning for stor, kan de underliggende indre konfliktene holdes i ubevisst sjakk nokså lenge. For noen livet ut.

Psykologisk krise som vekstmulighet

For de heldigste slår fasaden etterhvert store nok sprekker. Symptomene (f.eks utbrenthet, eller konfliktskyhet) blir så tydelige at de ikke kan ignoreres.

Selv om symptomer er plagsomt i seg selv gir det en anledning til å ta seg selv nok på alvor til å starte i psykoterapi.

Slik kan man arbeide seg gjennom de underliggende konfliktene som gjerne har bidratt til en ubalanse i sjelslivet i lang tid.

For noen kan dette bety en sjanse til et liv nummer to – mer autentisk og harmonisk fremfor tilpasset og disharmonisk.

Relasjons-orientert samtaleterapi

Lykkeforskningen, såvel som vitnemål fra mennesker i siste livsfase peker i samme retning: Det er de gode relasjonene til andre som skaper mening og lykke i livet.

Nettopp fordi relasjoner til andre er så viktig for oss, gjør at det kan utvikle seg vansker og symptom i kjølvannet av våre forsøk på relasjons-dannelse.

Disse tidligere relasjons-erfaringene danner indre modeller for hvordan vi ser oss selv og andre.

Om man har blitt såret og frustrert i tidligere tilknytningsbestrebelser, kan man begynne å utvikle angst for at disse følelsene igjen skal trigges.

Man ender med å ta ut en sikkerhetsavstand til andre mennesker. Det trenger ikke være snakk om dramatiske traumer.

Når vi beskytter oss mot nærhet mot andre går vi samtidig på akkord med våre innerste ønsker og lengsler. Vi er her for å elske og bli elsket. 

Til mer vi fjerner oss fra denne kjernen, til større er potensialet for et ubalansert liv og  symptomdannelse.

Hos oss vil du få anledning til å arbeide deg gjennom de lag av tillært beskyttelse du måtte ha opparbeidet, og bli fortrolig og ferdig med gamle følelser, og gjenopprette kontakten med den du koker ned til å være.

Dette kan kanskje høres vidløftig ut, men i terapi forsøker å arbeide med anerkjente metoder, så spesifikt, målrettet og konkret som vi klarer.

Terapi / psykoterapi / samtaleterapi: Til tross for en god oppvekst

Mange av det moderne mennesket psykiske utfordringer bør slett ikke individualiseres. Det er vanskelig ikke å bli sugd inn i tidsåndens malstrøm, hvor vi drukner i umulige forventninger.

Et vanlig liv er også en prøvelse, med tidvis grov sjø og understrømmer som vanskeliggjør navigering.

Når de psykiske plagene blir mer uttalte, ser vi de primært som ulike følger av forstyrrede internaliserte relasjonserfaringer.

På skolen lærer man at en pluss en er to, mens i de tidlige relasjonene lærer man hvordan man skal se på seg selv, andre og verden.

Både relasjonserfaringer til omsorgsgivere og jevnaldrende kan virke formende på selvbildet, automatiserte antagelser om selv og andre, og måter å håndtere egne følelser og behov.

Kort sagt: Hvem kan jeg være i verden? Og hvem må jeg passe på å ikke være.

Noen ganger er det åpenbart: Man har blitt mobbet på skolen eller trakassert hjemme.

Ofte er det slik at oppveksten i hovedsak har vært god, men det er likevel mer subtile prosesser som har satt seg.

Barnet tilpasser atferd og selvbilde nesten grenseløst for å sikre tilknytningen eller beskytte familiemedlemmer.

Å kunne gi noe annet til sine egne barn enn det man fikk selv krever ofte terapi / psykoterapi, eller en annen form for bevisst prosess.

Bagatellisering og kompensering, eller bent frem ikke være bevisst det man selv har blitt utsatt for, baner vei for å fortsette å behandle seg selv og andre etter samme prinsipper man fikk inn med morsmelken.

Stafettpinnen bringes videre til neste generasjon.

For å kunne bryte med denne formen for «arvesynd» kreves ofte en anerkjennelse av egne smertefulle følelse knyttet til tap, savn og lengsler.

Det handler også om å kunne tåle den protesten som et sted ligger i oss mot de undertrykkende aspektene ved vår egen oppdragelse.

Uten å rammes av dårlig samvittighet og selvstraffende behov.

Å gå gjennom en slik prosess i samtaleterapi er ofte hardt arbeid, men gir mer glede, positive bånd, frihet kjærlighet og god helse for oss som lever nå og potensielt for fremtidige generasjoner.

Terapi / psykoterapi / samtaleterapi: Kan det hjelpe, er det ikke bare slik jeg er?

Ved oppstart av psykoterapi tror klienter gjerne at dårlig samvittighet, angst eller andre symtomer bare er slik de er. Det stemmer ikke. Det er det motsatte av den du er.

Det er resultatet av tapte forhandlinger i spennet mellom tilpasning og autentisitet. Det er undertrykkende indre krefter som holder deg og den du egentlig er, eller var ment å være, nede. 

Man kunne si at du er like lite disse symptomene som en kreftpasient er svulsten.

Den gode nyheten er at nærmest uansett hvor prøvet, tror vi at det fortsatt en unik menneskekjerne der, intakt og ventende på å få utfolde seg.

Det er bare for oss å fjerne hindringene og bygge kapasiteten. Oftest kan man komme langt på noen måneder, mens andre prosesser tar år.

Terapi / psykoterapi / samtaleterapi: Er problemene mine uoverkommelige?

Det som kan fremstå som uoverkommelig komplekst, sammensatt og overveldende på overflaten, viser seg ofte å ha utspring i en enkelt kjernekonflikt på innsiden.

Hos en person med angst, depresjon, enkelte personlighetsforstyrrelser og psykosomatiske plager kan gjerne symptomene gi helhetlig mening i lys av konfliktfylte følelser fra tidligere tilknytningsbestrebelser.

Med tilhørende ulike typer tilpasningstrategier og angstmanifestasjoner. For den over gjennomsnittet interesserte, kan du lese mer om dette i vår spesialistoppgave om behandling av sammensatte lidelser ved hjelp av ISTDP.

For eksempel: Smertefulle og skyldbefengte følelser ovenfor en kritiserende far trigges til stadighet i møte med autoriteter, selv om man ikke er klar over det selv.

Man merker bare at man blir nervøs og betviler seg selv.

Den ubevisste aktiveringen av gamle komplekse følelsene knyttet til far skaper angst – i hode, magen, brystet eller musklene forøvrig, alt avhengig av angst- og følelsestoleransen din (som kan trenes).

For å forsøke å holde disse følelsene i sjakk kan man betvile sin egen opplevelse av far som kritiserende, legge skyld og ansvar på seg selv med anklager om å være nærtagende og svak, og slik fjerne de negative følelsene mot far ved å flippe dem inn.

Denne forsvarsmekanismen (flippe negative følelser inn) skaper lav selvfølelse – med alle følgekonsekvenser det har.

I tillegg til slike mentale undertrykkende operasjoner kan kroppen også sette igang umiddelbar kroppslig fortrengning av eksempelvis underliggende protest.

Man blir plustelig sliten, slapp, oppgitt, motløs og kaver med hjelpeløse og fortvilte tårer. Da vil depresjonen være nær komplett.

Om litt av den underliggende protesten kommer opp, erstattes det gjerne lynraskt av dårlig samvittighet.

Far gjør jo så godt han kan, han hadde det selv verre, og mye er jo bra!

Slike lommer av skyldfølelse i psyken, kan gi grobunn for lettantennelig dårlig samvittighet i hverdagen og ikke minst til et selvstraffende behov.

Vi hjelper deg på en strukturert måte å identifisere forsvarsmekanismer, oppøve angsttoleranse, følelsestoleranse og evne til selvobservasjon.

Da vil du etterhvert kunne holde oppmerksomheten innover lenge nok til å begynne å se hva som skjer, tåle følelser uten angst og ikke lenger trenge forsvarsmekanismene beskrevet over.

Gjennom slik strukturert psykoterapi trenger ikke betvile deg selv, angripe deg selv, flippe negative følelser inn, eller gjør det oppgitt tung og motløs når vanskelige følelser nærmer seg. 

Du blir slik kvitt angst og depresjonen og de somatiske angstrelaterte plagene i hode/mage/muskler.

Selvfølelsen styrkes og med det forholdet til deg selv og andre. Her kan du lese kort om hvordan vi vil legge opp en terapi mot henholdsvis angst og depresjon.

Terapi / psykoterapi / samtaleterapi: For selvmedlidende egoister?

Vi erfarer at i mange menneskers psyke blir det satt opp unaturlige motsetninger mellom seg selv og andre. Om jeg tar hensyn til meg selv går det ut over en annen.

Dette er ofte hindringer for å la en terapiprosess få lov å utfolde seg. Det finnes selvfølgelig personer som sitter fast i egoisme og som ser for lite opp og ut mot andre. De er sjeldent blant dem som lever et liv i mening, tilfredshet og takknemlighet.

Men for de fleste som velger å oppsøke terapi er problemstillingen nokså annerledes.

Mange sliter med gode forbindelser til andre, fordi de bruker så mye energi på de vanskelige indre prosessene. Dette faktum kan av styggen på ryggen misbrukes som ammunisjon i en psykologisk krigføring mot deg selv: Du er egoistisk og selvopptatt.

Det stemmer neppe, du strever vel heller med å kunne være deg selv sammen med andre.

Til mer strukturert oppmerksomhet vi klarer å forene mot dine indre prosesser, til mer vil vi forstå av dem.

Til bedre muligheter for å lære å regulere vanskelige følelser og løse opp i indre konflikter som virker drivende for angst, usikkerhet, dårlig samvittighet og negative følelser innover mot selvet.

Slik kan du leve friere, til det beste for alle. Det er det psykoterapi handler om.

Ved at vi sammen bryr oss om å forstå deg med nysgjerrighet, nøyaktighet, grundighet og medfølelse har vi en «fighting chance» mot indre undertrykkende krefter.

Terapi / psykoterapi / samtaleterapi hos Psykologvirke i Oslo: Vår forpliktelse

Vi i Psykologvirke forplikter oss til å stille med oss selv som hele mennesker og det beste av fagkunnskap for å nå inn til flest mulig mennesker, redusere smerte og fjerne indre hindringer for vekst og utvikling.

Vi arbeider for at alle vi møter skal få ta nye steg mot et liv fri for symptomer, med større indre frihet og med mer glede og kjærlighet. Ringvirkningene av et slikt arbeid når langt.

Om du bestemmer deg for å gi terapi et forsøk er du hjertelig velkommen til å bestille time her.

Ventetiden er kort så vi kommer raskt i gang. Kom som du er så tar vi det bare derfra. Du finner fort ut om det er noe for deg. Vi holder til i trivelige lokaler midt i Oslo sentrum ved Stortinget.

Privat psykolog må betales av egen lomme eller via egen eller jobbens helseforsikring. Om du ikke har råd til dette kan du lese denne guiden over alternativer for å finne psykolog i Oslo.

Noen sitater om terapi som kan hjelpe å fange noe av vår filosofi

«Psychotherapy is a cure through love» (S. Freud)

«Until you make the unconcious concious it will direct your life and you will call it fate.» (C.G. Jung)

«The whole process of life is man giving birth to himself» (E. Fromm)

«Lyset / du treng / fins» (Helge Torvund)




Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Terapi / psykoterapi / samtaleterapi: hvordan kan det hjelpe?

Terapi / psykoterapi / samtaleterapi: hvordan kan det hjelpe?

Hvordan kan terapi hjelpe og kan terapi hjelpe akkurat meg? Hvordan unngå å grave i fortiden, men heller ikke bare skrape i overflaten – og få til en dyp endring?

Terapi / psykoterapi / samtaleterapi hos Psykologvirke – Bevegelse mot autentisitet

Vurderer du terapi? Her beskriver vi hovedlinjene i vår forståelse av hvordan psykiske plager utvikles, mekanismer på ulike nivåer som bidrar, og hvordan vi arbeider i terapi for å endre de etablerte mønstrene. Slik vil du få økt forståelse av prosessene og lettere avgjøre om terapi kan hjelpe deg. Du vil også få en klarere fornemmelse av om vi kan være riktig psykolog for deg.

Alle terapiforløp er forskjellige og vidden i problemstillinger stor. Noen ganger søker man samtaleterapi for kyndighet i drøftelser av en aktuell situasjon. Andre ganger er det årelange mønstre man vil til livs. Felles er likevel at når samtaleterapi fungerer handler det om endring. Det første nivået er å kunne håndtere symptomer og fastlåste mønstre uten at de går ut over fungering. Det neste er å kanskje sågar bli kvitt symptomer og plager. Dernest om indre frihet, utvikling og vekst.

Et vanlig menneskeliv byr på nok av begrensninger, utfordringer og bent frem smertefulle erfaringer i seg selv, om man ikke skal måtte hanskes med livsbegrensende, smertefulle og undertrykkende indre prosesser i tillegg.

Vi gjør dette arbeidet for å hjelpe medmennesker til større indre frihet til å leve ut livene sine. Hos oss er ingen vansker for små eller for store til å bli tatt på alvor og vi har spisskompetanse på å arbeide med sammensatte problemstillinger.

Terapi / psykoterapi / samtaleterapi:                             Grave i fortiden vs skrape på overflaten

I terapi jobber vi på ulike nivåer. Først det bevisste nivået, hvor symptomer eller fastlåste mønstre utspiller seg. Her kan vi intervenere med ulike «verktøy» som er atferdsmessige, kogntive, oppmerksomhetsmessige og fortolkningsmessige strategier for å kunne fekte med symptomer og mønstre, svekke de og fungere bedre i hverdagen. Dette er standard for de fleste som driver samtaleterapi.

Noen ganger når man ikke dit man ønsker seg gjennom disse metodene. Det er ofte fordi det er ubevisste følelseskonflikter er i spill. Man ser at problemene er irrasjonelle, men klarer likevel ikke å stoppe de. Man vet hvordan man burde tenke, men klarer ikke tenke slik. Problemene er rotfestet på et dypere følelsesmessig plan. Vi må derfor arbeide på måter som kan aktivere disse dypereliggende lagene gjennom emosjonsfokusert og psykodynamisk terapi.

I samtaleterapi hos oss tar vi utgangspunkt i symptomene slik de opptrer i livet her og nå, og analyserer den indre dynamikken som skaper vanskene. Ofte ser vi at symptomene intensiveres av noe i hverdagen som trigger noe uløst fra fortiden. Da arbeider vi så presist og effektivt i dybden som vi klarer. Vi graver ikke for gravingens skyld. Samtaleterapi hvor man bare snakker om og dveler ved fortiden har vi begrenset tro på.

Men vi vet at det å arbeide mårettet med spesifikke psykologiske mekanismer som har satt seg fra tidlig av, og som reaktivers i dagliglivet, kan være svært potent. Vi  er trent til å se etter signaler om slikt og prøve å gå spesifikt til verks. Om vi ikke treffer en åre går vi videre.

Vi tilpasser alltid arbeidsmåten i samarbeid med klienten. Hvordan vi legger opp en samtaleterapi avhenger av målene med terapien og hva som faktisk fungerer for deg. I det følgende vil vi skrive om hvordan vi arbeider med dypt rotfestede vansker. Teksten er ment å gi det en større forståelse av hvilke mekanismer som kan danne grunnlag for aktuelle problemer.

Terapi / psykoterapi/ samtaleterapi:                                 Fra relasjon til symptom – og tilbake igjen

Vi jobber utfra en mainstream psykologisk grunnantagelse om at fra vi er født er det behovet for tilknytning og kontakt som er vår primære motivasjon, og at dette fortsetter å prege oss livet gjennom. De grunnleggende kontakt- og relasjonsbehovene kan vi imidlertid på et bevisst plan fjerne oss fra i større eller mindre grad. Ikke minst i et individualisert samfunn.

Ofte er det vanskelig å få øye på at symptomer på overflaten har klangbunn i indre konflikter knyttet til disse primærbehovene.

Et barns utvikling handler som regel om et kompromiss mellom autentisitet og tilknytning. Blir graden av tilpasning for stor, kan de underliggende indre konfliktene holdes i ubevisst sjakk nokså lenge. For noen livet ut. For de heldigste slår fasaden etterhvert store nok sprekker. Symptomene (f.eks angst eller utmattelse) blir så tydelige at de ikke kan ignoreres.

Selv om symptomer er plagsomt i seg selv gir det en anledning til å ta seg selv nok på alvor til å starte i psykoterapi og arbeide seg gjennom de underliggende konfliktene som gjerne har bidratt til en ubalanse i sjelslivet i lang tid. For noen kan dette bety en sjanse til et liv nummer to – mer autentisk og harmonisk fremfor tilpasset og disharmonisk.

Lykkeforskningen, såvel som vitnemål fra mennesker i siste livsfase peker i samme retning: Det er de gode relasjonene til andre som skaper mening og lykke i livet. Nettopp fordi relasjoner til andre er så viktig for oss, gjør at det kan utvikle seg vansker og symptom i kjølvannet av våre forsøk på relasjons-dannelse.

Disse tidligere relasjons-erfaringene danner indre modeller for hvordan vi ser oss selv og andre. Om man har blitt såret og frustrert i tidligere tilknytningsbestrebelser, kan man begynne å utvikle angst for at disse følelsene igjen skal trigges. Man ender med å ta ut en sikkerhetsavstand til andre mennesker.

Når vi beskytter oss mot nærhet mot andre går vi samtidig på akkord med våre innerste ønsker og lengsler. Vi er her for å elske og bli elsket. Til mer vi fjerner oss fra denne kjernen, til større er potensialet for et ubalansert liv og  symptomdannelse.

Hos oss vil du få anledning til å arbeide deg gjennom de lag av tillært beskyttelse du måtte ha opparbeidet, og bli fortrolig og ferdig med gamle følelser, og gjenopprette kontakten med den du koker ned til å være.

Dette kan kanskje høres vidløftig ut, men i terapi forsøker å arbeide med anerkjente metoder, så spesifikt, målrettet og konkret som vi klarer.

Terapi / psykoterapi / samtaleterapi:                               Til tross for en god oppvekst

Mange av det moderne mennesket psykiske utfordringer bør slett ikke individualiseres. Det er vanskelig ikke å bli sugd inn i tidsåndens malstrøm, hvor vi drukner i umulige forventninger. Et vanlig liv er også en prøvelse, med tidvis grov sjø og skumle understrømmer som vanskeliggjør navigering.

Når de psykiske plagene blir mer uttalte, ser vi de primært som ulike følger av forstyrrede internaliserte relasjonserfaringer. På skolen lærer man at en pluss en er to, mens i de tidlige relasjonene lærer man hvordan man skal se på seg selv, andre og verden. Både relasjonserfaringer til omsorgsgivere og jevnaldrende kan virke formende på selvbildet, automatiserte antagelser om selv og andre, og måter å håndtere egne følelser og behov.

Kort sagt: Hvem kan jeg være i verden? Og hvem må jeg passe på å ikke være.

Noen ganger er det åpenbart: Man har blitt mobbet på skolen eller trakassert hjemme. Ofte er det slik at oppveksten i hovedsak har vært god, men det er likevel mer subtile prosesser som har satt seg. Barnet tilpasser atferd og selvbilde nesten grenseløst for å sikre tilknytningen eller beskytte familiemedlemmer.

Å kunne gi noe annet til sine egne barn enn det man fikk selv krever ofte terapi / psykoterapi, eller en annen form for bevisst prosess. Bagatellisering og kompensering, eller bent frem ikke være bevisst det man selv har blitt utsatt for, baner vei for å fortsette å behandle seg selv og andre etter samme prinsipper man fikk inn med morsmelken. Stafettpinnen bringes videre til neste generasjon.

For å kunne bryte med denne formen for «arvesynd» kreves ofte en anerkjennelse av egne smertefulle følelse knyttet til tap, savn og lengsler. Det handler også om å kunne tåle den protesten som et sted ligger i oss mot de undertrykkende aspektene ved vår egen oppdragelse. Uten å rammes av dårlig samvittighet og selvstraffende behov.

Å gå gjennom en slik prosess i samtaleterapi er ofte hardt arbeid, men gir mer glede, positive bånd, frihet kjærlighet og god helse for oss som lever nå og potensielt for fremtidige generasjoner.

Terapi / psykoterapi / samtaleterapi:                             Kan det hjelpe, er det ikke bare slik jeg er?

Ved oppstart av psykoterapi tror klienter gjerne at dårlig samvittighet, angst eller andre symtomer bare er slik de er. Det stemmer ikke. Det er det motsatte av den du er. Det er resultatet av tapte forhandlinger i spennet mellom tilpasning og autentisitet. Det er undertrykkende indre krefter som holder deg og den du egentlig er, eller var ment å være, nede. Man kunne si at du er like lite disse symptomene som en kreftpasient er svulsten.

Den gode nyheten er at nærmest uansett hvor prøvet, tror vi at det fortsatt en unik menneskekjerne der, intakt og ventende på å få utfolde seg. Det er bare for oss å fjerne hindringene og bygge kapasiteten. Oftest kan man komme langt på noen måneder, mens andre prosesser tar år.

Terapi / psykoterapi / samtaleterapi:                                Er problemene mine uoverkommelige?

Det som kan fremstå som uoverkommelig komplekst, sammensatt og overveldende på overflaten, viser seg ofte å ha utspring i en enkelt kjernekonflikt på innsiden. Hos en person med angst, depresjon, enkelte personlighetsforstyrrelser og psykosomatiske plager kan gjerne symptomene gi helhetlig mening i lys av konfliktfylte følelser fra tidligere tilknytningsbestrebelser, med tilhørende ulike typer tilpasningstrategier og angstmanifestasjoner. (link til spesialistoppgaven)

For eksempel: Smertefulle og skyldbefengte følelser ovenfor en kritiserende far trigges til stadighet i møte med autoriteter, selv om man ikke er klar over det selv. Man merker bare at man blir nervøs og betviler seg selv. Den ubevisste aktiveringen av gamle komplekse følelsene knyttet til far skaper angst – i hode, magen, brystet eller musklene forøvrig, alt avhengig av angst- og følelsestoleransen din (som kan trenes).

For å forsøke å holde disse følelsene i sjakk kan man betvile sin egen opplevelse av far som kritiserende, legge skyld og ansvar på seg selv med anklager om å være nærtagende og svak, og slik fjerne de negative følelsene mot far ved å flippe dem inn.

Denne forsvarsmekanismen (flippe negative følelser inn) skaper lav selvfølelse – med alle følgekonsekvenser det har. I tillegg til slike mentale undertrykkende operasjoner kan kroppen også sette igang umiddelbar kroppslig fortrengning av eksempelvis underliggende protest. Man blir plustelig sliten, slapp, oppgitt, motløs og kaver med hjelpeløse og fortvilte tårer. Da vil depresjonen være nær komplett.

Om litt av den underliggende protesten kommer opp, erstattes det gjerne lynraskt av dårlig samvittighet – far gjør jo så godt han kan og det meste er jo bra! Slike lommer av skyldfølelse i psyken, kan gi grobunn for lettantennelig dårlig samvittighet i hverdagen og ikke minst til et selvstraffende behov.

Ved å sammen identifisere forsvarsmekanismer, oppøve angsttoleranse, følelsestoleranse og evne til selvobservasjon, vil du etterhvert kunne holde oppmerksomheten innover lenge nok til å begynne å se hva som skjer, tåle følelser uten angst og ikke lenger trenge forsvarsmekanismene beskrevet over.

Gjennom slik strukturert psykoterapi trenger ikke betvile deg selv, angripe deg selv, flippe negative følelser inn, eller gjør det oppgitt tung og motløs når vanskelige følelser nærmer seg. Du blir kvitt angst og depresjonen, de somatiske angstrelaterte plagene i hode/mage/muskler, selvfølelsen styrkes og med det forholdet til deg selv og andre.

Terapi / psykoterapi / samtaleterapi –                            For selvmedlidende egoister?

Vi erfarer at i mange menneskers psyke blir det satt opp unaturlige motsetninger mellom seg selv og andre. Om jeg tar hensyn til meg selv går det ut over en annen. Dette er ofte hindringer for å la en terapiprosess få lov å utfolde seg. Det finnes selvfølgelig personer som sitter fast i egoisme og som ser for lite opp og ut mot andre. De er sjeldent blant dem som lever et liv i mening, tilfredshet og takknemlighet.

Men for de fleste som velger å oppsøke terapi er problemstillingen nokså annerledes. Mange sliter med gode forbindelser til andre, fordi de bruker så mye energi på de vanskelige indre prosessene. Dette faktum kan av styggen på ryggen misbrukes som ammunisjon i en psykologisk krigføring mot deg selv: Du er egoistisk og selvopptatt.

Det stemmer neppe, du strever vel heller med å kunne være deg selv sammen med andre.

Til mer oppmerksomhet vi kan klare å forene mot dine indre prosesser, til mer vil vi forstå av dem, regulere vanskelige følelser og løse opp i indre konflikter som virker drivende for angst, usikkerhet, dårlig samvittighet og negative følelser innover mot selvet, til mer øker oddsene for å kunne leve friere – til det beste for alle. Det er det psykoterapi handler om

Ved at vi sammen bryr oss om å forstå deg med nysgjerrighet, nøyaktighet, grundighet og medfølelse har vi en «fighting chance» mot indre undertrykkende krefter.

Terapi / psykoterapi / samtaleterapi hos Psykologvirke i Oslo: Vår forpliktelse

Vi i Psykologvirke forplikter oss til å stille med oss selv som hele mennesker og det beste av fagkunnskap for å nå inn til flest mulig mennesker, redusere smerte og fjerne indre hindringer for vekst og utvikling. Vi arbeider for at alle vi møter skal få ta nye steg mot et liv fri for symptomer, med større indre frihet og med mer glede og kjærlighet.

Om du bestemmer deg for å gi terapi et forsøk er du hjertelig velkommen til å bestille time her. Ventetiden er kort så vi kommer raskt i gang. Kom som du er så tar vi det bare derfra. Du finner fort ut om det er noe for deg. Vi holder til i trivelige lokaler i Oslo sentrum.

 

Noen sitater om terapi som kan hjelpe å fange noe av vår filosofi

«Psychotherapy is a cure through love» (S. Freud)

«The whole process of life is man giving birth to himself» (E. Fromm)

«Until you make the unconcious concious it will direct your life and you will call it fate.» (C.G. Jung)

«Det er mye viktigere å finne ut hvilken pasient som har sykdommen, enn hvilken sykdom pasienten har» (husker ikke :-))

«Lyset / du treng / fins» (Helge Torvund)