Hva er depresjon?

Depresjon er en stemningslidelse som påvirker tanker, følelser og atferd. Rundt 150 000 nordmenn sliter med depresjon hvert år. Omtrent 1 av 7 vil oppleve det på et tidspunkt i løpet av livet. I dag har begrepet ‘depresjon’ blitt en del av dagligtalen og brukes ofte i uformelle settinger. Men hvordan skiller depresjon seg fra tristhet eller andre tilstander av lavt humør? Les videre for å lære mer om depresjon.

Hva er symptomene på depresjon?

Depresjon kjennetegnes av et spekter av symptomer som er tilstede i ulik grad i hvert enkelt tilfelle. I mange tilfeller opplever personer med depresjon vedvarende følelser av tristhet eller lav humour. Følelser av verdiløshet eller overdreven skyldfølelse er også vanlig. Mange opplever at aktiviteter som en gang vekket interesser og glede ikke lenge er verdt innsatsen. Livet i seg selv kan føles tomt og meningsløst. Depresjon kan også gjøre det vanskelig å konsentrere seg eller å ta avgjørelser. I alvorlige tilfeller kan individer slitte med tilbakevendende dødstanker eller selvmordstanker.

Depresjon er også assosiert med somatiske plager, som endringer i forhold til mat, eller betydelig vekttap eller økning. Søvn er et annet domene som ofte påvirkes av depresjon. I noen tilfeller er depresjon assosiert med søvnløshet, mens andre mennesker opplever at de sover mindre enn før. I begge tilfeller er tretthet og lav energi i våkne timer utbredt.

Hva forårsaker depresjon?

Mange forskjellige faktorer spiller en rolle i utviklingen av depresjon. Hver av disse faktorene samhandler med hverandre i et komplekst forhold som er unikt for hver person. For det første har en persons genetiske sammensetning en innvirkning på deres risiko for å utvikle depresjon. Hvis en person har nære slektninger med depresjon, har de økt risiko for å utvikle det selv. Hvorvidt denne risikoen blir til virkelighet, avhenger av tilstedeværelsen av andre faktorer.

En annen kategori av faktorer relatert til genetisk risiko er biokjemisk av natur. Våre hjerner fungerer ved hjelp av kjemikalier kalt nevrotransmittere, som serotonin, noradrenalin og dopamin. Hos noen individer kan disse kjemikaliene komme i ubalanse. Disse kjemiske ubalansene er da assosiert med en økt sannsynlighet for å utvikle depresjon.

Den tredje kategorien av faktorer er psykologiske. Dette er ofte de faktorene vi først tenker på når vi tenker på depresjon. Spesifikke psykologiske opplevelser kan utløse eller øke risikoen for å utvikle depresjon. Disse opplevelsene inkluderer traumer, sorg eller langvarig stress. Depresjon er også komorbid (dvs. forekommer sammen med) andre psykiske helseforstyrrelser som PTSD eller angstlidelser.

En fjerde kategori inkluderer miljøfaktorer Utviklingen av depresjon er assosiert med et bredt spekter av livserfaringer. Noen eksempler på dette er kronisk sykdom, livshendelser som tap av en kjær, eller vanskelighetene knyttet til fattigdom og lav sosialøkonomisk status. Hver enkelt opplever disse utfordringene forskjellig: en situasjon som utløser depresjon hos én person, trenger ikke nødvendigvis å gjøre det hos en annen.

Hvem påvirkes av depresjon?

Depresjon påvirker mennesker i alle aldre, fra barndom til alderdom. Både menn og kvinner er påvirket, med en høyere forekomst blant kvinner. Det er ikke begrenset til spesifikke sosiale grupper og finnes hos mennesker med alle sosioøkonomiske eller etniske bakgrunner. Som nevnt ovenfor, er depresjon mer utbredt hos personer med en familiehistorie med depresjon eller andre psykiske lidelser.

Behandling av depresjon

Tradisjonelle behandlinger

En rekke tilnærminger har vist seg nyttige i behandlingen av depresjon, fra farmasøytiske til helhetlige tilnærminger. Kanskje den eldste behandlingen for depresjon er psykoterapi. Det finnes mange forskjellige skoler innen psykoterapi, men noen av de vanligste er kognitiv atferdsterapi (CBT), intensiv korttidsdynamisk psykoterapi (ISDTP) og emosjonsfokusert terapi (EFT). Hos Psykologvirke har vi utmerkede terapeuter med mange års erfaring innen alle de ovennevnte tilnærmingene.

En annen veletablert tilnærming til behandling av depresjon er medisinering. Det finnes mange forskjellige typer antidepressiva, og effektene varierer fra individ til individ. Disse medikamentene kan være effektive for å redusere symptomer på depresjon, men deres evne til å endre de underliggende årsakene til tilstanden er ofte begrenset.

I de siste årene har vår forståelse av depresjon blitt mer holistisk, noe som har ført til økt fokus på livsstilsendringer. Når depresjon påvirker motivasjon, kosthold eller søvn, kan disse endringene forverre depressive symptomer. Behandlinger som fokuserer på å hjelpe folk med å trene regelmessig, spise sunt, sove tilstrekkelig og håndtere stress, er nå en sentral del av de fleste depresjonsbehandlingsprogrammer. På samme måte finner noen at praksiser som mindfulness, meditasjon og yoga også har en positiv effekt på deres depressive symptomer.

MDMA-assistert psykoterapi

Det siste tiåret har sett fornyet interesse for bruken av psykedeliske stoffer, som MDMA, i behandling av depresjon. I psykedelisk-assistert psykoterapi tar folk stoffet i terapien med et par terapeuter. Den trygge terapeutiske konteksten og effekten av stoffet arbeider sammen for å myke opp psykologiske forsvar og aktivere ubevisst materiale. Forskere foreslår at psykedelika kan være nyttige for å behandle de underliggende årsakene til depresjon, ikke bare symptomene. Hvis du er interessert i å lære mer om bruken av MDMA i terapi, kan du lese mer her. For en videodiskusjon om bruken av MDMA i behandling av PTSD med Psykologvirkes leder, Ivar Goksyøyr, og verdenskjente traumaspesialisten, Dr. Bessel van der Kolk, klikk her.

Hva er prognosen for de med depresjon?

Hvis du eller noen du kjenner sliter med depresjon, er det gode nyheter: mange opplever betydelig forbedring i sin tilstand med riktig behandling. I noen tilfeller forekommer depressive episoder mer enn én gang, men mange opplever bare én enkelt episode. Gode resultater er forbundet med å få tilgang til behandling tidlig og følge den avtalte behandlingsplanen. I situasjoner der depresjonen er kronisk eller alvorlig, kan behandlingen være mer langsiktig.

Hvilke andre lidelser er vanlige med depresjon?

Depresjon forekommer sammen med mange andre lidelser, ofte som en reaksjon på vanskelighetene ved å leve med en psykisk helseforstyrrelse. Vanlige komorbide lidelser inkluderer angstlidelser, rusmisbrukslidelser, posttraumatisk stresslidelse (PTSD), spiseforstyrrelser og kroniske fysiske helseproblemer (f.eks. hjertesykdom, diabetes).

Hvordan gjenkjenne depresjonssymptomer hos deg selv eller andre

De første tegnene på depresjon er ofte merkbare endringer i humør eller atferd. Disse kan inkludere vedvarende følelser av tristhet, redusert interesse for sosiale aktiviteter eller uvanlige nivåer av irritabilitet. I noen tilfeller kan betydelige endringer i vekt, appetitt eller søvnmønstre være en tidlig indikator på depresjonens inntreden. Personer som utvikler depresjon opplever ofte at de har mindre energi eller motivasjon for daglige aktiviteter enn de pleide å ha. Utfordringene i hverdagen kan virke meningsløse eller verdiløse. Hvis du eller noen du kjenner opplever disse symptomene, kan vi hjelpe. For å avtale time med en av våre erfarne terapeuter, vennligst følg lenken nedenfor.