Hva er kognitiv terapi, og hvorfor fungerer det?

Kognitiv terapi bygger på prinsippet om at ved å endre måten vi tenker på, kan vi også endre hvordan vi opplever oss selv og verden rundt oss. Fra et kognitivt perspektiv ligger våre problemer ofte i unøyaktige tanker og oppfatninger om oss selv og andre. Disse tankeforvrengningene fører til negative følelser og destruktiv atferd. I motsetning til andre terapiformer som legger større vekt på tidligere erfaringer, fokuserer kognitiv terapi på hvordan vi tenker her og nå. Ved å jobbe med tankene i øyeblikket, hjelper kognitiv terapi oss med å endre følelser og atferd både nå og i fremtiden.

Hvor kommer kognitiv terapi fra?

Kognitiv terapi ble først utviklet av den amerikanske psykiateren Dr. Aaron T. Beck på 1960-tallet. I sitt arbeid med deprimerte pasienter oppdaget Dr. Beck at negative tanker og oppfatninger spilte en avgjørende rolle i å opprettholde depressive symptomer. Basert på prinsipper fra kognitiv psykologi og atferdsvitenskap, utviklet han teorien om at negative tankemønstre også kan være en nøkkelfaktor i andre psykiske helseproblemer. Siden Dr. Becks banebrytende arbeid på 60-tallet har kognitiv terapi utviklet seg videre. Den har særlig integrert elementer fra atferdsterapi og blitt til kognitiv atferdsterapi (CBT). CBT er nå en fellesbetegnelse for relaterte terapier som kognitiv terapi, dialektisk atferdsterapi (DBT), mindfulness-basert kognitiv terapi, eksponeringsterapi og flere andre. CBT-terapier er blant de mest forskningsbaserte og anerkjente behandlingsformene vi har i dag.

Hvordan fungerer kognitiv terapi?

Kognitiv terapi tar utgangspunkt i at ubehagelige følelser og uhensiktsmessig atferd ofte skyldes forvrengte eller unøyaktige tanker. Det første steget i terapien er å utforske klientens tanker og oppfatninger grundig. Tanker som skaper ubehag blir deretter vurdert: Hvor nøyaktige er de? Finnes det bevis som støtter eller motbeviser dem? Hvor hjelpsomme er disse tankene i klientens liv? Gjennom å rette oppmerksomhet mot tankemønstrene hjelper terapeuten klienten med å utfordre problematiske tanker og omforme oppfatninger. Vanlige tankeforvrengninger som katastrofetenkning, overgeneralisering eller svart-hvitt-tenkning blir identifisert og vurdert.

I kognitiv atferdsterapi vil terapeuten også hjelpe klienten med å øve på nye atferdsmønstre som utfordrer gamle tanker. Klienten får ofte hjemmeoppgaver for å teste ut nye strategier i hverdagen, som deretter kan tas opp i terapitimene. Mestringsstrategier og teknikker for stress- og angsthåndtering er også en viktig del av kognitiv terapi. Dette kan inkludere pusteøvelser eller visualiseringsteknikker som hjelper klienten med å finne ro.

Hva kan kognitiv terapi brukes til å behandle?

Kognitiv terapi er vitenskapelig dokumentert som effektiv i behandling av daglig stress, samt en rekke psykiske helseutfordringer. Det raske tempoet og de konstante kravene i det moderne livet fører ofte til en vedvarende stressfølelse. Stresset kan kombineres med negative tanker og oppfatninger, noe som fører til unødvendig lidelse. Livet er utfordrende nok i seg selv, og det blir enda vanskeligere når vi tror at våre problemer skyldes vår egen svakhet eller manglende kompetanse, snarere enn eksterne faktorer. Kognitiv terapi kan bidra til å korrigere disse forvrengte tankemønstrene og gi oss en mer robust tankegang.

For mer alvorlige tilstander har kognitiv terapi også mye å tilby. Den er svært effektiv i behandling og håndtering av depresjon og angstlidelser. For de som sliter med avhengighet eller spilleproblemer, kan terapien hjelpe med å identifisere triggere og tankemønstre som opprettholder problematferden. Ved spiseforstyrrelser kan kognitiv terapi hjelpe med å utfordre og endre negative selvoppfatninger og destruktiv atferd. Terapiformen har også vist effekt i behandling og håndtering av personlighetsforstyrrelser, særlig borderline personlighetsforstyrrelse.

Hvorfor velge denne terapien fremfor en annen tilnærming?

Det finnes rundt 500 ulike terapeutiske tilnærminger og minst 50 ulike former for kognitiv atferdsterapi. Forskning på psykoterapi viser at faktorer som er felles for alle terapier, som relasjonen mellom klient og terapeut, er viktigere enn spesifikke forskjeller mellom metodene. Med dette i tankene er den viktigste faktoren å velge en terapi som føles meningsfull for deg. Hvis informasjonen om kognitiv terapi resonnerer med deg, kan det være verdt å utforske denne tilnærmingen. Denne retningen passer spesielt godt for personer som har en tankemessig tilnærming til livet. Andre kan føle at emosjoner eller kroppen er viktigere og vil kanskje ha større nytte av terapier som fokuserer på disse områdene.

En annen viktig fordel med kognitiv terapi er at den er støttet av flere tiår med klinisk forskning og har dokumentert effekt. Dette gjør den til en av de mest vitenskapelig validerte terapiene, med effekt på tvers av ulike demografier, aldersgrupper, kjønn, kulturelle bakgrunner og sosioøkonomiske status. Verdens helseorganisasjon og American Psychological Association anbefaler til og med kognitiv terapi som førstelinjebehandling for mange tilstander.

Sammenlignet med mange andre terapiformer innebærer kognitiv terapi ofte et begrenset antall økter, noe som gjør det kostnadseffektivt. I tillegg legger denne terapien vekt på opplæring i ferdigheter, noe som gir klientene praktiske verktøy som kan brukes utenfor terapitimene. Disse verktøyene bidrar til økt motstandskraft mot fremtidige utfordringer og reduserer behovet for ytterligere behandling.

Hva er begrensningene ved kognitiv terapi?

Som alle terapeutiske tilnærminger har kognitiv terapi både styrker og svakheter. Alene er den kanskje ikke egnet for å jobbe med dyptgående traumer eller alvorlige psykiske lidelser, men den kan kombineres med andre terapeutiske tilnærminger for å gi bedre effekt. På grunn av sitt korttidsperspektiv kan denne tilnærmeringen også overse langvarige emosjonelle eller utviklingsmessige utfordringer.

Kognitiv terapi krever også en viss grad av selvrefleksjon og vilje til å delta aktivt i terapiprosessen. For noen klienter kan denne typen selvengasjement være vanskelig i starten av terapien. I slike tilfeller kan en mer støttende eller mindre krevende tilnærming være mer passende.

En annen kritikk mot kognitiv terapi er dens sterke fokus på rasjonalitet. For personer der emosjonell opplevelse er viktigere enn logisk analyse, kan denne terapien oppleves som utilstrekkelig i å møte deres emosjonelle behov.

Kan jeg ha nytte av det?

I de fleste tilfeller vil svaret være ja! Men hver person er unik, og flere faktorer spiller inn når man vurderer dette. Først og fremst er personer som er sterkt motiverte til å endre tankemønstre, best egnet til å ha nytte av kognitiv terapi. Terapien er mest effektiv når klienten er villig til å delta aktivt i selvrefleksjon og bruke teknikkene mellom terapitimene. Den er også relevant for en rekke ulike utfordringer, så den kan være nyttig uavhengig av spesifikke problemer. I tillegg, med sitt fokus på ferdighetsutvikling, kan kognitiv terapi være nyttig som et forebyggende verktøy for å bygge mental motstandskraft og håndtere daglig stress.

5 grunner til å starte kognitiv terapi hos Psykologvirke

• Høyt kvalifiserte psykologer: Våre sertifiserte terapeuter har omfattende erfaring og er opplært i de nyeste evidensbaserte teknikkene.
• Personlig tilpasset behandling: Vi skreddersyr terapien til dine unike behov og mål, slik at du får relevant og effektiv hjelp.
• Trygg atmosfære: Våre sentralt plasserte kontorer gir et varmt, ikke-dømmende rom for refleksjon og vekst.
• Helhetlig tilnærming: Mange av våre psykologer har opplæring i ulike metoder og kan tilby et bredt spekter av behandlingsalternativer.
• Dokumentert effekt: Mange tidligere klienter har opplevd betydelig reduksjon av symptomer på angst, depresjon og stress gjennom kognitiv terapi. Vi er stolte av vår gode statistikk på effektive og raske resultater.