Gråter du uten grunn – for alt eller ingenting? Veier til frigjøring

Gråter du uten grunn, for alt eller ingenting? Prøv to veier til frigjøring.

Dersom du opplever perioder i livet ditt hvor du lett tar til tårene, tilsynelatende uten grunn, så kan vi begynne med å slå fast at det ikke er tilfeldig. Noe har blitt trigget i deg.

Av og til kan det være vanskelig å forstå hva det er og man tror man gråter uten grunn.

Enten kommer tårene i tide og utide, og man skjønner ikke bæret. Eller at man er klar over triggeren, men at man ikke helt skjønner intensiteten og varigheten til reaksjonen.

Det virker rett og slett som at gråten er overdreven eller malplassert, for eksempel i konfliktsituasjoner eller i situasjoner hvor du havner i fokus.

Det minst hjelpsomme (og mest vanlige) du kan gjøre når du gråter mye “uten grunn” er å begynne å fordømme reaksjonen din, heller enn å begynne arbeidet med å forstå den.

I denne bloggposten vil vi hjelpe deg i å slutte med førstnevnte og begynne med sistnevnte.

Ved Psykologvirke har vi mange tiårs oppsamlet erfaring fra terapirommet. Vi har aldri opplevd at det ikke ligger en god grunn bak tilsynelatende irrasjonelle eller overdrevne følelsesmessige reaksjoner.

Og nei, du er ikke unntaket som bekrefter regelen, selv om “styggen på ryggen” kan prøve å overbevise deg om slikt.

Overreagerer man i nåtid er det gjerne fordi man underreagerte i fortid. Ting samler seg opp og så renner det over. 

Se forsiden vår for mer info til deg som vurderer å gå til psykolog i Oslo – eller som ønsker samtaleterapi via sikker videoløsning. 

I noen tilfeller kan det handle om faktorer som slitenhet, stress og underskudd på søvn. Noen opplever også økt “sipping” som en bivirkning av p-piller. Det kan være viktig å avklare slike faktorer. 

Når det derimot er et vedvarende mønster, eller kommer i spesifikke situasjoner, handler det oftest om automatiserte måter å håndtere ulike følelser på.

I lys av din spesifikke læringshistorie gir reaksjonene mening på et dypere plan.

Ofte er det mindre ting du reagerer på i nåtiden, som virvler opp gamle ubearbeidede følelser fra fortiden. Ofte er disse helt eller delvis ubevisste.

Les også vår artikkel om hvorfor man føler seg trist og lei hele tiden. 

1: Gråter «uten grunn»? Let i arkivet

Det første du kan gjøre er derfor å begynne når du gråter mye uten grunn, er å lete i “arkivet”.

Hvilken “unfinished business” fra tidligere i livet kan den situasjonen jeg er i nå ha virvlet opp? Hva minner dette meg om? Fra når kan jeg gjenkjenne denne spesifikke kroppsfølelsen? I hvilke andre relasjoner har jeg opplevd noe lignende?

Dersom du ikke kommer noen vei på egenhånd kan det være fordi triggerne, eller de tidligere episodene er fortrengt og går under radaren din. Noen ganger kan det hjelpe å snakke med venner og familie som kjenner deg. Av og til kan det være enklere å forstå fra utsiden. Vi har alle våre blinde flekker.

Dersom du kan begynne å se hvilke gamle ting som er virvlet opp gir dette en mulighet til å bearbeide disse følelsene. Når de er bearbeidet blir de ikke lengre reaktivert av nåtidige triggere i samme grad.

Når hunden din dør gråter du bare tårene for ham, ikke samtidig gamle ugråtte tårer fra da besteforeldrene dine gikk bort, som du holdt tilbake for å være sterk for mor.

Les også vår artikkel om behandling av sorg.

2: Finn ut hvilken type tårer du gråter «uten grunn»

Når man opplever å gråte mye uten grunn, er disse tårene sjelden til hjelp. De er plagsomme og gir gjerne en følelse av sårbarhet, forvirring og frustrasjon. Ofte kan man føle seg tynget.

For å komme til bunns i det som driver plagene kan det være nyttig å vite litt om ulike typer tårer.

I denne sammenhengen kan vi skille mellom tre hovedtyper: Triste tårer, engstelige tårer og defensive tårer. 

Triste tårer

Tristhet er det vi oftest forbinder med tårer. Man har opplevd et tap på en eller annen måte. Noe er mistet, noe er forbi. Triste tårer er organismen sin måte å deale med det uopprettelige.

Gjennom de dype sorgreaksjonene tar vi inn over oss og forholder oss til smerten på en bearbeidende og integrerende måte.

I tillegg kommuniserer de behov for støtte og utløser empati hos de andre.

Om man for eksempel tar seg selv i å gråte mer enn vanlig over en trist scene i en film kan det være et tegn på at man ikke har forholdt seg fullt ut til tap en har lidd, og at disse reaksjonene kommer til uttrykk gjennom den aktuelle triggeren. Ofte skjer dette ubevisst.

Bhudda sa: Livssmerte er uunngåelig, men blir ikke til regelrett lidelse før man forsøker å unngå den.

Av og til forsøker man å la være å forholde seg til triste hendelser fordi det er vondt. Tårene kan presse seg på, men blander seg med ubehag/angst for å gi sorgen plass og man ender opp i en mer eller mindre kronisk tilstand, mellom to kanaler. Ikke ordentlig i sorgen, ikke ordentlig ute av den.

Slik unngåelse av livssmerte blir til lidelse. Du sitter fast fremfor å kunne gå videre. Vi arbeider best med sorgen når vi slipper den helt til.

Når bølgene av sorg får komme og gå slik kroppen vil, uten at du overstyrer, gir dette kroppen de beste betingelsene for å bearbeide sorgen, og man får riktig adresse på tårene, så man ikke går og gråter uten grunn.

Etter slik gråt vil du føle deg lettere, om enn litt “ferdig” og sliten – litt som etter en treningsøkt.

Les også vår artikkel om behandling av kjærlighetssorg.

I de tilfeller hvor sorgen holdes tilbake, kan de tårene som kommer være en blanding av triste, engstelige og defensive tårer. Slike tårer utløser heller ikke nødvendigvis den samme empati og støtte hos andre, men bidrar heller til å skape avstand.

Engstelige tårer

Engstelige tårer kommer gjerne når man opplever et press innenfra som man føler man må holde inni seg. Dette presset kan være et behov, et ønske, eller simpelthen en følelsesmessig reaksjon som oppstår.

Kanskje blir du frustrert på noen du er glad i, og denne frustrasjonen virker truende for båndet du har til vedkommende.

Ofte kan det være en indre konflikt mellom ulike følelser, både positive og negative, ovenfor en annen. Eller er krysspress mellom ulike tilsynelatende uforenelige behov. Slik indre konflikt skaper en spenningstilstand, som kan gjøre deg engstelig.

Engstelige tårer skyter gjerne opp i øynene veldig fort. De ledsages gjerne av anspenthet, eller ubehag i området mage, mellomgulv, bryst og hals. Man kan også kjenne en ledsagende varme bre seg oppover mot bryst/hals. Av og til kan man også bli ør i hodet.

Observer kroppstilstanden som ledsager tårene dine nøye. Dette kan hjelpe deg med å finne ut av om det er engstelige tårer og det kan i seg selv ha en spenningsdempende effekt.

Dersom du opplever at tårene presser seg på bare du får oppmerksomheten rettet mot deg er det også et tegn på at tårene er et uttrykk for engstelse.  Om tårene du gråter “uten grunn” synes å være engstelige tårer gjelder det å arbeide med det som trigger angsten.

Les mer om behandling av angst her.

Defensive tårer

Defensive tårer er nært forbundet med engstelige tårer. Dersom tårene vedvarer, og det ikke er snakk om triste tårer, kan man si at de har blitt defensive. Altså at de er der og blir der for å holde noe annet unna bevisstheten. Som et slags lokk.

Les også om behandling av depresjon hos psykologene våre.

La oss si at noen anklager deg for noe. Det føles urimelig, du blir irritert og vil si ifra. Det gjør deg engstelig/anspent.

Det oppstår da en indre spenning mellom krefter som vil uttrykke seg og krefter som holder tilbake/lukker deg. Det er ubehagelig å stå i en slik spenningstilstand. En “løsning” på dette presset kan være å vannet ut, eller “slokke” irritasjonen med tårer.

Istedenfor at du kan bli sterkere og tydeligere av underliggende sinne, kommer tårene og trekker deg ned i noe tungt, og ned i en underlegen posisjon i forhold til den andre.

Kanskje blir du stille og forsiktig, kanskje fortvilet og hjelpeløs eller kanskje begynner du å betvile deg selv, legger et skamlokk over deg eller får dårlig samvittighet.

Alt dette er defensive manøvre som hindrer deg i å ta en sterk posisjon, når du utsettes for urimeligheter. Alt dette skjer automatisk, often uten av du merker det selv.

Les også vår artikkel om behandling av konfliktskyhet.

Tårene virker på motsatt måte av sinnet. Om sinnet er brannen, er tårene sprinkleranlegget. Om sinnet vil at du lener deg frem og opp, presser tårene deg ned igjen. I en underlegen, svakere posisjon.

Denne dynamikken er fullt mulig å endre. Prøv først på egenhånd gjennom den forståelsen som formidles her. Dersom utviklingen stagnerer, eller du ønsker å sette fart på prosessen vil det å gå i for eksempel emosjonsfokusert terapi, eller ISTDP-terapi kunne hjelpe.

Til friere du slipper til de primære følelsene dine, til fortere går de over, til bedre føles kroppen og til mer kan du bruke dem som motivasjon, som nål i kompasset.

Slik kan du bevege deg i den retningen du trenger/ønsker. Du blir også tydeligere for andre.

Unngå grubling – støtt deg selv

I forsøkene på å forstå og ikke fordømme reaksjonene dine er det også viktig å tillate seg å ta pauser fra prosjektet.

Rykk deg selv ut av det og fokuser på noe annet. Vend så tilbake til et observerende, konstruktivt indre fokus. Det du ikke forholder deg til kan du heller ikke løse.  

Pass imidlertid på så du ikke bare blir sittende fast i repeterende grubling. Dersom du ikke kommer videre, hjelper det ikke å gjøre mer av det samme. Endre strategien. Tilfør noe nytt.

Tenk på hvordan du forsøker å forstå og løse utfordringer på andre arenaer, for eksempel i jobbsammenheng. Kan du innta en like konstruktiv holdning i forsøket på å løse egne vansker? Hvorfor lar du deg eventuelt falle fortere sammen når det gjelder deg selv?

Oppretthold en human holdning til deg selv gjennom prosessene du går gjennom. Hvordan ville du hjulpet barnet ditt, eller en god venn, gjennom det samme? Hva ville du sagt og hvordan ville du sagt det?

Korriger deg selv vennlig om du merker at du forholder deg strengere til deg selv.

Lykke til med det fine prosjektet.