Hva er usynlige traumer?

Traumer forbindes ofte med konkrete hendelser. Noe belastende, vondt og skremmende som har skjedd. En påvirkning utenfra som er skadelig. Eksempler på dette kan være bilulykke, alvorlig sykdom, vold, overgrep eller mobbing. De fleste som har opplevd slike hendelser vil kunne gjenkjenne disse som smertefulle og anerkjenne at de har hatt en effekt på livet i etterkant.

Begrepet usynlige traumer refererer imidlertid til «mangler» heller enn spesifikke konkrete hendelser. Ofte forbindes det med emosjonell neglekt, der en er vokst opp med omsorgsgivere som ikke har vært i stand til å se, møte eller som har avvist barnets emosjonelle behov. Dette kan føre til at barnet blir nødt til å kompensere for foreldrenes atferd, gjennom å selv ta på seg de «voksnes» oppgaver i stedet for å være barn.

Utvikling av selvfølelse

For å utvikle en sunn selvfølelse trenger en å bli møtt med interesse og aksept i omgivelsene. Signaler om at du har en grunnleggende verdi og at dine behov er viktige, ønsket og til å tåle av menneskene rundt. Uten den typen næring, spesielt i sårbare perioder, kan en utvikle utfordringer knyttet til å ha det godt med seg selv og andre.

Usynlige traumer går ofte under radaren

Siden utfordringene i omsorgsklimaet kanskje ikke er like tydelig dysfunksjonelt, som ved eksempelvis vold og misbruk, samt at barnet kompenserer gjennom å ta på seg oppgaver og/eller demper sine egne autentiske behov, kan slike usynlige traumer eller mangler gå under radaren fordi «det går rundt» i familien.

Effekten av usynlige traumer

Mange merker ikke ettereffekten før de når voksenalder. Som en slags grunnleggende diffus følelse av å være utrygg og ensom. Dette selv om man kanskje har etablert egen familie, fungerer godt i arbeid og har venner rundt seg. Det er ikke uvanlig at en har prøvd mye for å dempe de uklare og vanskelige følelsene. Mange ender til slutt opp med å anklage seg selv, fordi de rett og slett «ikke klarer å ha det bra, selv om de opplever at de har alt en kan be om i livet». Skam og skyldfølelse over å kjenne at livet er vanskelig og vondt.

Kroppen forteller deg at det er noe som ikke stemmer, men du vet ikke hva som er feil, fordi du kategorisk har blitt avvist og ignorert. Det er effekten av usynlige traumer. Gjennom emosjonell neglekt lærte du å ignorere deg selv og ta på deg personlig ansvar for andres mangler. Mange som har opplevd usynlige traumer, kan forteller at «men jeg ble jo ikke misbrukt» eller «foreldrene mine slo meg aldri» når de beskriver sin egen barndom. Uten et narrativ som peker på en årsak til hvorfor du strever i dag, er det vanskelig å gjøre noe med det, som er bærekraftig over tid.  

Så hva kan du selv gjøre med det?

Siden usynlige traumer kommer fra manglende aksept, speiling og validering på dine følelser og behov fra tidligere, er dette kvaliteter du kan gi deg selv i dag. I første omgang handler det om å trene oppmerksomheten. Begynn med å identifisere hvordan du føler deg gjennom dagen og hvorfor. Unngå å døm eller kritisere hvordan du føler deg. Tren på å bare legg merke til og aksepter det som skjer i kroppen. På den måten kan du over tid lære deg til å forstå og støtte dine egne behov samt kommunisere følelser og behov effektivt til andre.

En prosess som dette er svært viktig, men kan også være tidkrevende og utfordrende. Dersom du ønsker mer informasjon om usynlige traumer, ønsker hjelp til å komme i gang med eller støtte i din egen prosess, kan du trykke her.