12 råd ved kronisk skyldfølelse uten grunn

12 råd ved kronisk skyldfølelse uten grunn

Plages du av dårlig samvittighet uten grunn, for alt eller ingenting – kronisk og konstant?

Som tidligere postet er dårlig samvittighet, eller skyldfølelse, i bunn og grunn en sunn følelse som kan brukes for å hjelpe oss til å komme nærmere å være som vi ønsker. Når skyldfølelsen blir kronisk og gnagende dreier det seg imidlertid oftest om en usunn, irrasjonell form for skyldfølelse.

Ofte er det snakk om ren og skjær psykologisk krigføring mot seg selv.

Denne artikkelen vil gi ialt 12 tips til hvordan du kan håndtere dårlig samvittighet, med et særlig fokus på hvordan du kan skille mellom sunn og usunn skyldfølelse.

Kronisk skyldfølelse uten grunn – å bryte illusjonen

En av klientene mine sa til meg: Moren min har sagt at det å ha dårlig samvittighet bare er en del av det å være jente. Jeg kunne ikke vært mer uenig. Det er en av hindringene for å kunne være jente. Eller gutt for den saks skyld.

Noen sier at «det er bare slik jeg er». Når du er plaget av dårlig samvittighet uten grunn mener jeg at det er det motsatte av den du er. Det er en måte å holde den du er nede på. Å hindre deg i å få lov å være som du er, eller bli som du egentlig skulle bli. Det er et lokk over vesenet ditt. Dårlig samvittighet er like mye deg som en kreftsvulst er den kreftrammede.

De fleste av oss vet innerst inne at vi ikke er direkte dårlige mennesker. Men likvel peprer vi oss selv med dårlig samvtittighet. Hva driver det der?

For noen er det slik: Jeg vet at jeg misbruker hjernen min med selvplagingen over ting som egentlig ikke er viktige. Jeg vet at jeg er strengere med meg selv enn mot andre, men klarer ikke gjøre noe med det.

I andre tilfeller er man i tvil. En liten eller større del av deg mener at du har grunn til å ha dårlige følelser for deg selv. Eller enda verre: Kanskje tenker du at det er bra å gi deg selv dårlig samvittighet – slik at du skjerper deg.

I verste fall kan man tenke at man fortjener å pepres og plages fordi man rett og slett ikke fortjener annet. Om du føler det slik har jeg gode nyheter: Det stemmer neppe. Du er i tillegg i godt selskap. Overraskende mange gode mennesker føler det slik, eller har følt det slik.

Noe av det beste med å være psykolog er å kunne bidra til å bryte disse illusjonene.

Under følger noen punkter som kan gi hint om hva som kan ligge bak overdreven skyldfølelse, noen tips til håndtering og ikke minst hjelp til å skille ut når den dårlige samvittigheten er usunn og ikke skal lyttes til.

1 – Konstant skyldfølelse – Er der egentlig noe å reparere?

Om du har skyldfølelse bør det være fordi du har gjort noe galt. Har du gjort noe galt vil være naturlig å unnskylde seg og forsøke å gjøre noe galt godt igjen. Gjerne komme en annen i møte med noe godt. Om det er slik, så forsøk å handle. Den dårlige samvittigheten din er kanskje sunn og bør lyttes til. Du kan lese mer om slike tilfeller i bloggposten Dårlig samvittighet ovenfor noen? Psykologisk førstehjelp til deg som faktisk har gjort noe galt.

Dersom det egentlig ikke finnes noe å reparere, eller det ville være rart å skulle unnskylde seg ovenfor noen, så er det mest sannynlig bare du som plager deg selv litt vel mye

2 – Dårlig samvittighet uten grunn – bytt roller

Om en annen person hadde gjort (eller ikke gjort) det samme som du gir deg dårlig samvittighet for – hvordan ville du følt eller tenkt om ham/henne? Like ille?

Dersom svaret er nei: Ta ansvar for at du setter opp ulike regler for deg selv og andre, i et slags indre diskrimineringsregime og bestem deg for å oppøve en mer human holdning til deg selv.

Dersom svaret er ja, jeg ville tenkt/følt negativt om ham/henne. Ta en sjekk: krever du for mye både av deg selv og andre? Om så er tilfellet: Hvor kommer dette fra. Har du identifisert deg med en overdrevent krevende figur i livet ditt? En forelder med høye krav som til stadighet kom med kritiske bemerkninger eller holdt tilbake anerkjennelse? Selv om du ikke likte den strengheten – egentlig? Om det er dårlig samvittighet for å ha spist – har du direkte eller indirekte blitt flasket opp med dårlig samvittighet for slikt?

Om svaret er ja her: Det vil ofte være nødvendig å gjøre et arbeid med å forholde seg til hva man selv egentlig mener og føler om forelderens strenghet for å kunne bryte med det. Ofte krever det å komme i kontakt med hvor smertefullt, plagsomt og frustrerende det faktisk har vært. Slikt arbeid kan være krevende å gjøre på egenhånd.

3 – Konstant skyldfølelse – hvordan ville en annen reagert?

Hvordan ville en du ser opp til reagert om han/hun var i mine sko? Ville de også begynt å klandre seg selv? Om ja, kanskje er der noe du må se på. Om nei: hvorfor skal du straffe deg selv hardere enn andre? Diskrimineringsregimet igjen? Er det noen i ditt indre du er lydig mot, eller imiterer, i din selvstrenghet? Hvis så: begynn å forholde deg til hva du egentlig synes om det.

4 – Spør en venn! 

For et hjelpemiddel det kan være – om vi bare klarer å ta inn det vennen faktisk sier. Si først: nå vil jeg ikke at du snakker meg etter munnen. Jeg som alle andre kan ha mine blinde flekker og jeg ønsker å ta ansvar fullt og helt for mine handlinger. Forklar saken og spør om du burde ha dårlig samvittighet og gjøre noe med situasjonen. Legg merke til måtene du eventuelt forsøker å diskvalifisere støttende utsagn.

5 – Feiltolker du?

Du har tenkt at du har gjort skade, og føler skyld. Men dobbelsjekk: Har jeg egentlig gjort skade? Ofte kan det være gamle “skjema” som styrer måten vi oppfatter andres reaksjoner på. Din mor gikk kanskje lett i stykker ved et skjevt ord, men venninnen din tåler kanskje at du avlyser en avtale?

6 – Unngå katastrofetenkning.

Om du så skal ha gjort skade – hvor ille kan det egentlig være? Unngå katastrofetenkning. Still spørsmålet: Hva er det verste som kan skje? Ofte er det ikke så ille som man automatisk værer. Katastrofer er sjeldne. Er det andre, mer sannsynlige utfall? Fokuser på alt som består, som er uberørt.

7 – Aksepter at du får falske alarmer

Som en overaktiv røykvarsler. At selv om du føler du har gjort noe galt er det ofte uriktig. Om du egentlig vet dette, må du ta ansvar for det og minne deg selv på det når den gamle automatikken vil støte deg ut i kulda.

8 – Skyldfølelse uten grunn – tar du ansvar for andres greier? 

Er du utsatt for en “blamegame”? Har noen invitert deg inn i skyldfølelsen? Og har gått på limpinnen? I så fall – plasser ansvar tilbake der det hører hjemme. Du kan begynne med å lese bloggposten Dårlig samvittighet for alt og ingenting: Lær å stå i mot skyldpåføring.

9 – Motgift til kronisk skyldfølelse – ansvarliggjør andre. 

Vansker med kronisk skyldfølelse uten grunn, kommer ofte fra en overdreven ansvarspåtagning. Du tar ansvar for andres greier. Dette kan komme av at det er vanskelig å ansvarliggjøre andre. Vær villig til å ansvarliggjøre andre personer. Ha forventninger til at folk faktisk må deale med deg og ditt. Andre personer er hovedansvarlige for å bære sitt liv og sin smerte. Det å stille krav og forvente noe av noen er på mange måter en respektfull handling. Til syvende og sist blir uansvarliggjøring av andre en bjørnetjeneste. Forstår du den andre ihjel? Er det ikke måte på hvor langt du er villig til å gå før du blir irritert på noen andre, men raskt utsetter deg selv for angrep?

10 – Skyld: Følelse eller forsvar?

Kan det tenkes at dårlig samvittighet dekker over andre følelser? Hva synes du egentlig om det den andre gjorde? Kan det være at du egentlig misliker det? Har du dårlig samvittithet fordi du ble irritert på noen du føler du ikke burde bli irritert på? Mange med kronisk skyldfølelse uten grunn har betydelig aggresjonshemming. Aktivering av egne grensebevarende følelser i seg selv skaper både angst og skyld. Her er ISTDP et god metode som jobber strukutrert med å heve følelsestoleransen din.

11 – Skyldfølelse for tanker ord og gjerninger? 

Handler den dårlige samvittigheten om noe jeg faktisk har gjort eller bare noe jeg har følt eller tenkt? Ofte straffer vi oss for ting som om vi faktisk skulle gjort noe – det bør være høy takhøyde for impulser, ønsker, følelser og tanker som vi tross alt ikke gjør noe med. For eksempel tanker om at det ville vært godt om noen som står oss nær, men som vi har et vanskelig forhold til, skulle bli borte. Det er mer vanlig enn man skulle tro og et tabu som er viktig å bryte.

12 – Kronisk skyldfølelse uten grunn: Hjelp deg selv i prosessen. 

Om du sliter med å finne ut av disse tingene: Har medfølelse for deg selv og forsøk å oppretthold et konstruktivt indre fokus så langt det lar seg gjøre. Unngå repeterende grubling, gå ordentlig inn i prosessen, men også ordentlig ut av den. Kommer du ikke videre på egenhånd må du tilføre prosessen noe nytt. Ingen skal måtte gå livet gjennom med dårlig samvittighet uten grunn.

Du kan lese mer her dersom du er nysgjerrig på å gå i terapi hos Psykologvirke.

Lykke til med det fine prosjektet.




Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.