Dårlig samvittighet / skyldfølelse – informasjon og behandling

Dårlig samvittighet / skyldfølelse – informasjon og behandling


Dårlig samvittighet kan komme av ulike psykologiske mekanismer.  Her får du oversikt over noen av dem, hva du kan gjøre selv og hva du kan forvente om du tar kontakt med oss for terapi. 

Vi håper det kan bidra til et steg i riktig retning – ut av samvittighetsfella. 

Ingen av oss strekker til på alle fronter og alt kan alltids gjøres bedre. Slik sett er skyldfølelse uungåelig for alle som kjenner etter. Men for noen gnager den ekstra.

I denne artikkelen vil vi gi en oversikt over vanlige mekanismer, men om du ønsker kan du med en gang klikke deg inn på mer spesifikke artikler i vår serie om dårlig samvittighet.

Skam og skyldfølelse – fanget i tidsåndens malstrøm

12 råd ved kronisk skyldfølelse uten grunn

Dårlig samvittighet ovenfor noen? Psykologisk førstehjelp til deg som faktisk har gjort noe galt

Dårlig samvittighet for alt og ingenting? Slik står du imot skyldpåføring

Om du vil lese om psykologene våre og eventuelt bestille en time for å få hjelp kan du bruke knappen under. Husk at vi tilbyr videoterapi for folk fra hele landet.

Dårlig samvittighet – en introduksjon

Dårlig samvittighet må være den av grunnfølelsene våre som misbrukes mest. Det er egentlig en følelse som skal hjelpe oss på rett kjøl når vi har gjort noe galt.

Men den misbrukes i vår tid stort sett som et verktøy for psykologisk krigføring mot oss selv.

Når vi snakker om dårlig samvittighet må vi derfor med en gang skille mellom sunn og usunn skyldfølelse.

Sunn skyldfølelse får vi når vi rent faktisk har gjort noe galt. Da er skyldfølelsen ment som en hjelp til å motivere oss for reparerende handlinger. 

Altfor ofte er imidlertid dårlig samvittighet et usunt uttrykk for selvstraff. Gjerne over å ikke innfri uoppnåelige indre krav og forventninger. 

Det er nemlig bare kreativiteten som setter grenser for hvilke deler av virkeligheten man kan misbruke for å holde seg selv nede.

Dårlig samvittighet for å ha spist, for ikke å snakke om spist godteri eller noe annet usunt, ikke ha trent, etter samlivsbrudd, for å gjøre det slutt, for ikke å bli værende i forholdet, overfor kjæresten din, eksen, barna og foreldrene dine, ikke minst om de er gamle. Det kan forekomme om du er syk, er borte fra jobb eller har smittet andre. Man kan ha dårlig samvittighet for å si nei, eller for ikke å ha sagt nei. Det kan også forekomme over tanker og følelser man har. I samlivet kan det forekomme etter utroskap, eller for manglende og for mye sexlyst.

Det er nesten ikke måte på, og kan være en stor utfordring i hverdagen.

Fanget i tidsåndens malstrøm?

Hvordan kan det ha blitt så vanlig å gå rundt å føle seg et nummer for liten?  Hvorfor kan vi ikke gi oss selv lov til å være som vi er og bare leve livet i all vår menneskelige ufullkommenhet?

Hvorfor kan vi noen ganger se irrasjonaliteten i selvanklagene men likevel kleber den vonde følelsen?

Du som leser har kanskje kommet over diverse råd og tips på nettet allerede. “Si til deg selv at du er bra nok”, “senk standarden” eller lignende. Dette er helt riktig, og i noen tilfeller kan  slikt være en hjelpsom påminner.   

Av og til mangler man bevissthet om at man faktisk driver seg selv altfor hardt. Det har kanskje alltid vært slik, man tenker ikke over det.

Fisk tror ikke på vann.

Da kan en bevisstgjøring og aktivt arbeid med den indre dialogen være nok til å bli mer romslig med seg selv.

Særlig gjelder dette de som har en noenlunde sunn selvfølelse i bunnen, men som kan bli dratt inn i hamsterhjulet, sitte fast i tidsklemma og rammes av tidsåndens tusen krav. 

Kronisk skyldsfølelse – uten grunn?

I mange tilfeller erfarer vi at problemet stikker dypere. Kronisk dårlig samvittighet, gjerne uten grunn, er ofte nært forbundet med skjørhet i selvfølelsen. 

Hodet kan forstå at man er for streng med seg selv, men det føles som om man bare ikke er bra nok og burde skjerpe seg likevel

Når det føles slik ligger det nettopp en følelsesmessig blokkering et sted, oftest ubevisst.

I slike tilfeller kan det være hjelpsomt å gå i terapi for å komme til bunns i hva som driver vanskene og forsøke å svekke de indre saboterende mekanismene.

Aller helst ønsker vi å se deg rykke dem opp med rot.

Allerede Freud var opptatt av den sentrale rollen til en grunnleggende ubestemmelig følelse av å være skyldig i noe.

Om en slik idè først har satt seg i psyken kan det virke drivende for en rekke symptomer, som angst og depresjon.

Sinnet kan bli opptatt av å finne bekreftelser på en slik grunnantagelse i hverdagslige situasjoner.

Slik kan kronisk dårlig samvittighet i hverdagen ha opphav ikke bare i tidsåndens malstrøm, men også i forstyrrede internaliserte relasjonserfaringer fra barnsben av.

Det trenger slett ikke om å være snakk om store traumer, oftest er mer subtile emosjonelle spenningsfelt drivende.

Barnet som vokser opp med lidelse rundt seg utvikler grunnleggende skyld for egen tilkortkommenhet i å hjelpe.

Barnet som ikke får negative følelser ovenfor andre bekreftet vil føle seg slem og skyldig som likevel fostrer slikt innenbords.

Andre ganger kan skyldinduseringen skje gjennom ulike former for betingelser knyttet til kjærlighet, som høye krav og forventninger.

Noen ganger kan vansker med skyldsfølelse være rotfestet av å vokse opp med mer eller mindre direkte anklager, kritikk og misbilligelse. Blant mye annet.

Ofte er man ikke bevisst at slike grunnforhold virker drivende for gnagende skyldfølelse for alt, og selve bevisstgjørelsen hjelper.

Andre ganger vet man dette, men styres likevel.

Da vil ofte et emosjonsfokusert arbeid hvor man arbeider seg gjennom noen lag av angst og skyldbefengte følelser, især undertrykt sinne, være effektivt for å kunne bryte mønsteret.

Ofte erfarer vi at det er knyttet mye engstelse og skyldfølelse til det å i det hele tatt ha motstridende følelser knyttet til sine oppvekstfigurer.

I en del tilfeller går tilpasningen til omgivelsene så langt at det er tale om ren selvutslettelse.

Bare det å si nei, eller mene, ville, tenke eller føle på en måte som kan komme i konflikt med den andres behov, skaper skyldfølelse.

Da vil terapi hos psykolog ofte være nødvendig. Dersom du vil gi terapi mot dårlig samvittighet et forsøk, kan du raskt og enkelt bestille time på to minutter her.

Husk også at vi tilbyr videoterapi for folk fra hele landet. Vår erfaring er at det fungerer like bra for de fleste.

Terapi mot dårlig samvittighet hos psykolog i Oslo

Om du på noe tidspunkt ville ønske å prøve terapi vil  vi ta  utgangspunkt i problemene dine slik du opplever dem her og nå og arbeider med konkrete eksempler fra ditt hverdagsliv hvor skyldfølelsen, eller andre symptomer, intensiveres.

De konkrete episodene bærer gjerne med seg en større fortelling. Vi vil arbeide aktivt for å forstå de spesifikke symptomdrivende mekanismene, ikke minst de ubevisste.

Gjennom dette arbeidet kommer gjerne relevante linker til fortiden, og da arbeider vi også inngående med disse.

Vi forsøker å unngå å bare “prate om det” eller “dvele med det”, men arbeide aktivt med å hjelpe deg til å danne en helende relasjon hvor du kan være deg og organismen din kan reagere på det den må ha opplevd.

Slik kan du bli mer ferdig med eventuelle rester fra fortiden som har satt seg, bli oppmerksom på mønstrene dine nå og kunne oppnå varige endringer for fremtiden.

Slik forsøker vi å kombinere et dybdepsykologisk perspektiv med en aktiv arbeidsmåte. Vi forsøker å unngå å grave i fortiden for gravingens del, men heller ikke bare skrape i overflaten.

Til hvilken grad vi lykkes med ditt frigjøringsprosjekt avhenger mye av det samarbeidet vi klarer å etablere.

Å få en felles forståelse for mekanismene som leder til vanskene dine, og finne en hjelpsom måte å samarbeide på, er et naturlig mål i oppstarten. 

Du finner raskt ut om terapi er noe for deg. Husk at vi også tilbyr videoterapi rett hjem der du bor. Det kan være verdt å teste ut.

Her kan du lese mer om hva du kan forvente av terapi hos oss.

Selvhjelp

Kanskje er det dog tilstrekkelig, eller i alle fall hjelpsomt, å gjøre et egenarbeid. Vi håper da at denne miniserien av artikler om dårlig samvittighet vil være et godt sted å starte.

Vi forsøker vi å lodde noe dypere enn de tradisjonelle tipsene, men samtidig gjøre det så håndfast vi klarer. Her har vi uttalt oss i media om dårlig samvittighet

I artiklene det er linket til under kan du lese om noen av de psykologiske mekanismene bak disse følelsene, så kan du lese mer om de som er mest aktuelle for deg.

Lykke til med det fine prosjektet du har gående.

Skam og skyldfølelse – fanget i tidsåndens malstrøm – Denne artikkelen ser på allmenne kilder til skyldfølelse i dagens samfunn, hvor lista legges så høyt at man er garantert å rive.

12 råd ved kronisk skyldfølelse uten grunn – Denne artikkelen inneholder et knippe av tips for å skille sunn skyldfølelse fra dårlig samvittighet  med noen håndteringstips. En rekke mulige mekanismer for utvikling av samvittighet forklares.

Dårlig samvittighet ovenfor noen? Psykologisk førstehjelp til deg som faktisk har gjort noe galt – Denne artikkelen handler primært om tilfeller hvor Du har faktisk gjort noe galt, har skyldsfølelse av den sunne typen, men misbruker den til å straffe deg selv fremfor å strekke deg mot den andre.

Da får du aldri brukt den sunne skyldfølelsen til å bringe deg tilbake på kursen av den du ønsker å være. Du sitter heller fast i det gale du har gjort og holder deg selv nede på grunn av det.

Du hjelpes til å spille på lag med og gjøre nytte av din sunne kapasitet for skyldfølelse. Den toucher også innom hovedtema for neste bloggpost:

Dårlig samvittighet for alt og ingenting? Slik står du imot skyldpåføring Denne bloggposten handler om når noen ”gir deg” skyldsfølelse. Når noen rundt deg har satt deg, eller stadig setter deg, under press for å ta ansvar for ting som egentlig ikke er ditt, og du gir etter. 

Hadde du en forelder som stadig ”gav” deg dårlig samvittighet? Enten direkte eller subtilt, gjennom anklager eller hint om egen smerte? Noen rundt deg som stadig inntar offerrollen? 

Eller kanskje du har en partner som har begynt å hakke på deg og rette på deg i det daglige? Og så har du begynt å tro at det faktisk handler om DEG? Da vil denne bloggposten kunne være behjelpelig.

Mange mennesker har vanskelig for å tro at psykolog kan være til hjelp for akkurat dem. Mange har også prøvd uten å få resultat.

Husk da at vi er eksperter i faget med mange års videreutdannelse. Vi er vant til å hjelpe også mennesker som tidligere ikke har fått utbytte av terapi.

Du vil raskt merke om vi kan hjelpe deg. Vi tror neppe du vil angre om du faktisk gir det et forsøk.