Hva er internal family systems (IFS)?

IFS-modellen bygger på noen grunnleggende antakelser om menneskesinnet og hvordan det fungerer. Disse antakelsene er avgjørende for å forstå modellens tilnærming til terapi og personlig utvikling.

Noen nøkkelpunkter:

1. Innen IFS tar en utgangspunkt i at sinnet består av en rekke subpersonligheter eller deler. Dette står i kontrast til den mer tradisjonelle forståelsen av et enhetlig sinn.
2. Mennesker har en indre kjerne, kalt Selvet, som kan og bør lede de indre delene.
3. Alle delene har i utgangspunktet en positiv intensjon for individet, selv om den kan ha ekstreme måter å uttrykke seg på. Det finnes ingen «dårlige» deler og målet med terapi er ikke å eliminere delene, men å hjelpe dem å finne sine ikke-ekstreme roller og underliggende ressurser.
4. Delene utvikler seg i takt med individet, og danner et komplekst system av samspill mellom seg. Blir systemet omorganisert, kan delene endre seg eller ta nye roller.
5. Endringer i det indre systemet vil påvirke endringer i det ytre systemet og omvendt. Dette betyr at både det indre og det ytre systemet må vurderes for å oppnå best mulig resultat av terapien.

IFS-modellen har sitt utgangspunkt i system og familieterapi.

Metoden har vist seg å være en effektiv tilnærming til terapi og personlig utvikling som tar hensyn til de ulike delene av personligheten og deres positive intensjoner.

Ved å hjelpe delene å finne sin ikke-ekstreme rolle og koble dem til selvet, kan terapien føre til en helhetlig forbedring av det indre og ytre systemet.

Hva er det overordnede målet med IFS-terapi?

• Oppnå balanse og harmoni i sitt intrapsykiske system.
• Å differensiere selvet fra delene og styrke selvet i sin funksjon som leder i systemet som helhet.
• Når selvet er i førersetet vil delene bidra med input til selvet, men samtidig respektere ledelse og endelige avgjørelser tatt fra selvet – altså fra sin egen kjerne eller sentrum.
• Alle deler vil fortsette å eksistere og bidra med deres iboende ressurser, i stedet for gjennom sine mer ekstreme antagelser og derav roller i personens indre/ytre system.

Hvordan forstår man «Selv» innenfor IFS-modellen?

• Selvet er en annen enhet enn delene og blir ofte beskrevet som et slags indre «sentrum», som delene snakker til, liker eller misliker, lytter til, eller stenger ute.
• Når selvet er tilstrekkelig differensiert fra delene, oppleves det kompetent, trygt, selvbevisst, avslappet og i stand til å lytte og respondere effektivt på indre og ytre prosesser.
• Selvet representerer den sanne kjernen i personligheten og er preget av empati, medfølelse og visdom. Ved å gi delene tilgang til selvet, kan delene bli avlastet og sluppet fri fra sine ofte ekstreme og rigide roller.
• Når selvet ikke lengre er «fusjonert» men differensiert fra alle deler, er det vanlig at folk beskriver en følelse av å være «sentrert». En følelse av å være tilstede og at man er «seg selv».

Hvordan forstår man «deler» innenfor IFS-modellen?

• Subpersonligheter er aspekter av personligheten vår som interagerer internt i sekvenser og stiler som ligner på måten mennesker samhandler på. Disse delene kan oppleves på forskjellige måter – som tanker, følelser, sensasjoner eller bilder.
• Alle deler ønsker noe positivt for individet og vil bruke en rekke strategier for å få innflytelse innenfor det interne systemet.
• Delene utvikler et komplekst system med interaksjoner seg imellom.
• Polariseringer oppstår når ulike, ofte motstridende deler, forsøker å skaffe seg innflytelse innenfor systemet.
• Mens opplevelser påvirker delene, blir ikke delene skapt av opplevelsene. De er alltid til stede, enten som potensial eller aktualitet.
• Deler som blir ekstreme bærer på «byrder», energier som ikke er innebygd i delens funksjon og som ikke tilhører delens natur, for eksempel ekstreme antagelser, følelser eller fantasier.
• Deler kan hjelpes til å «lette byrden» og returnere til sin naturlige balanse og funksjon.
• Deler som har mistet «tilliten» til ledelsen av selvet, vil «blande seg» med eller overta selvets funksjon.

Hva er de ulike hoveddelene innenfor IFS?

Eksiler:

1. Deler av psyken som har opplevd traumer, isolerer seg ofte fra resten av psyken i et forsøk på å beskytte individet fra å gjenoppleve smerte, frykt, ensomhet og overveldelse på nytt.
2. Når disse delene blir forvist i psyken og underbevisstheten, kan de bli stadig mer ekstreme og desperate i et forsøk på å bli tatt vare på og fortelle sin historie.
3. Dette kan få individet til å føle seg skjør og sårbar.

Vaktmestre:

1. Deler som styrer individets daglige liv.
2. Forsøker å holde på kontroll i enhver situasjon, for å beskytte andre deler fra å føle smerte eller avvisning.
3. Dette kan utføres på ulike måter eller ved en kombinasjon av deler – ved å streve etter kontroll, kritisere, kreve perfeksjon, skremme eller lignende.

Brannslukkere:

1. En gruppe med «nød-deler» som reagerer når forviste deler aktiveres (eksilene).
2. Har som mål å kontrollere og/eller dempe vonde følelser.
3. Utføres på forskjellige måter, for eksempel ved bruk av narkotika, alkohol, selvskading, overspising, overtrening eller lignende.
4. Har altså samme mål som vaktmestre (å holde forviste deler borte) men ofte andre og mer ekstreme strategier.

Arbeid med IFS bedrer forholdet mellom interne og eksterne systemer

• Måten du forholder deg til dine egne deler, er ofte lik måten du forholder deg til de samme delene hos andre.
• Våre interne system påvirker og blir påvirket av det eksterne systemet vi er en del av.
• Interne og eksterne systemer følger ofte samme mønster.
• Man kan se for seg sin egen indre familie, på samme måte som man er en del av en ytre familie, som skal kommunisere, gi plass og skape samhandling og harmoni.

Oppsummering

Vi har alle forskjellige deler i personlighet eller fungering, som kan gi oss utfordringer i livet. Eksempler på dette kan være «perfeksjonisten», «selvkritikeren» eller «tilpasseren».

Deler som dette kan styre tankene, følelsene og handlingene våre – samtidig som de ofte «ubevisst» bærer på og drives av uforløste og underliggende følelser av sorg, skam, sinne eller selvhat som de samtidig prøver å holde på avstand. 

IFS-modellen starter med å hjelpe deg med å identifisere de ulike delene av personligheten din, og deretter skape en trygg og empatisk forbindelse med hver del, mellom delene og selv.

Det kan være utfordrende å gjenkjenne og skille mellom disse delene, men IFS-modellen er laget for å gi deg verktøyene til å legge merke til og koble deg på.

Det gir deg også muligheten til å forstå hvorfor disse delene oppstår, hva de prøver å beskytte, og hvordan du kan håndtere dem på en hensiktsmessig måte.

Målet er å hjelpe deg med å redusere dine emosjonelle plager og samtidig gi deg en større følelse av sammenheng og helhet i livet ditt.

For mer informasjon om IFS

Les gjerne her eller se en av disse: video / video der grunnleggeren Richard Schwartz forteller mer om metoden.

Hvis IFS er noe for deg, kan du bestille time hos en av våre behandlere som praktiserer metoden.